IT i praksis 2022: Digitalt utenforskap og manglende samarbeid er røde flagg for videre utvikling

– Offentlige og private tjenester forutsetter i økende grad digital deltakelse fra alle. Digitalt utenforskap skaper klasseskiller og påvirker deg ofte også utenfor de digitale arenaene. Det er derfor viktig at vi jobber systematisk for å bygge ned digitalt utenforskap - i alle aldersgrupper, sier direktør Steffen Sutorius i Digitaliseringsdirektoratet.

IT i praksis tar for seg status for digitalisering av offentlig sektor. Undersøkelsen sendes årlig ut til digitaliseringsansvarlige i alle statlige virksomheter og kommuner. 67 prosent har besvart undersøkelsen, og den gir dermed et godt bilde av nåsituasjonen. I tillegg intervjues et representativt utvalg på 1000 innbyggere om kompetanse og erfaringer med bruk av digitale tjenester fra det offentlige.

Rapporten utgis for femtende gang av Rambøll Management Consulting, i samarbeid med IKT-Norge, Digitaliseringsdirektoratet og NTNU.

1 av 10 nordmenn er digitalt sårbare
De fleste voksne personer her i landet, hele 9 av 10, vurder sine egne digitale ferdigheter som middels gode eller bedre. Det betyr at vi har en befolkning som absolutt skal være i stand til å bruke digitale tjenester der det er naturlig. De fleste svarer også at de har preferanser for digital kommunikasjon i møtet med det offentlige. 1 av 10 skårer likevel seg selv lavt, og disse har noen trekk til felles. De er overrepresentert blant de med høy alder og lav inntekt.

Undersøkelsen viser en sammenheng mellom det å stå utenfor arbeidslivet og samtidig ha lave digitale ferdigheter. Blant disse 10 prosentene sårbare er det langt færre som foretrekker digital kommunikasjon. Flere enn i resten av befolkningen opplever offentlige digitale tjenester som vanskelige å bruke, lite brukertilpassede og språket som vanskelig. I denne gruppen er det lavere tillit til at rettighetene ivaretas i digitale løsninger, og færre har tillit til at opplysninger behandles trygt i løsningene.

Fortsatt er det bare 30 prosent kommuner og 40 prosent av statlige virksomheter som jobber systematisk med å tilpasse sine digitale tjenester ulike brukergrupper og -behov. Den utsatte gruppen risikerer dermed ytterligere marginalisering og vi kan få et tillitsgap mellom de digitale og ikke-digitale innbyggerne.

– Offentlige og private tjenester forutsetter i økende grad digital deltakelse fra alle. Digitalt utenforskap skaper klasseskiller og påvirker mennesker også utenfor de digitale arenaene. Det er derfor viktig at vi jobber systematisk for å bygge ned digitalt utenforskap – i alle aldersgrupper, sier IKT-Norges administrerende direktør, Øyvind Husby.

Ser ikke offentlig sektor verdien av samarbeid om tjenesteutvikling?
Den nasjonale digitaliseringsstrategien har en overordnet målsetting om samarbeid på tvers for å skape sammenhengende tjenester som igjen løser brukernes behov – uavhengig av hvem som leverer tjenesten.

IT i praksis 2022 viser at færre i stat og kommune oppgir at de samarbeider om å utvikle brukerrettede digitale tjenester. Selv om bruken av digitale fellestjenester, som Altinn og ID-porten er høy, synker virksomhetenes og kommunes opplevde nytte av disse. Det er også langt færre som inviterer næringslivet inn som en samarbeidspartner i sitt digitale innovasjonsarbeid. Kun 20 prosent vurderer nytten av slikt samarbeid som høyt.

-Framtidens digitale tjenester bør ta utgangspunkt i brukernes behov og tilbys brukerne i den situasjonen de befinner seg i, sier Lars van Marion, leder for avdeling for Digitalisering og forvaltningsutvikling i Rambøll Management Consulting. –Det er derfor bekymringsfullt om vi ser en tendens til at offentlig sektor går tilbake til å utvikle silobaserte løsninger. Dette vil både kunne svekke tilliten til offentlige tjenester og også føre til at vi går glipp av et stort innovasjonspotensial»

- Lavere nytte av fellesløsningene er et tegn på at noe er galt. Her har Norge vært verdensledende i alle år, så dette er en veldig oppsiktsvekkende utvikling. I sommer sendte en rekke av topplederne for de største statlige virksomhetene og KS en bekymringsmelding til regjeringen, hvor de beskrev en manglende investeringsvilje i fellesløsninger som kritisk. Jeg er redd vi allerede nå ser konsekvensene av en manglende satsing på digitalisering og innovasjon for å løse de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor, fortsetter Lars van Marion.

– Digital samhandling med næringslivet kan gi grunnlag for nye, innovative tjenester i offentlig sektor. Med det krever tydelig styring og struktur som legger til rette for samarbeid. Vi må samarbeide bedre. Vi fra det private næringslivet må være mer ydmyke når det gjelder hva det offentlige faktisk etterspør og det offentlige må være mer åpne for løsninger som allerede eksisterer og hva private sektor faktisk kan tilby, sier Øyvind Husby i IKT-Norge

Digitalisering gir gevinster – både økonomiske og kvalitetsmessige
Selv om det finnes mange historier om mislykkede IT-prosjekter, viser IT i praksis at flere og flere statlige virksomheter og kommuner lykkes med å ta ut de planlagte gevinstene av sitt arbeid med digitalisering. I 2021 svarte 19 prosent bekreftende på dette, mens det i 2022 har økt til 30 prosent.

Undersøkelsen viser også at 2 av 3 oppgir å ha realisert effektiviseringsgevinster fra digitalisering, og 4 av 5 at de har økt kvalitet på sine tjenester. Bare 1 av 4 virksomheter og kommuner oppgir å ha redusert kostnader.

Digitalisering ikke på bærekraftsagendaen så langt
Digitalisering vil kunne bidra til å løse mange av samfunnets bærekraftsmål Et datadrevet samfunn og offentlig sektor vil kunne justere energibruk og klimaavtrykk i produksjon av varer og tjenester. Bærekraft er heller ikke bare klima – det handler også om å bygge solide, transparente og rettferdige samfunn. Innen dette området leverer allerede offentlig sektor en rekke digitale tjenester og løsninger.

Digitaliseringsansvarlige i stat og kommune har i liten grad tatt en lederrolle i virksomhetenes arbeid med bærekraft. Kun 1 av 3 opplever selv at det er en sammenheng mellom digitalisering og bærekraft. Det er enda færre som svarer at virksomheten har kompetansen som trengs til å bruke teknologi og digitalisering som et svar på bærekraftsutfordringene.

- Vi lykkes ikke med å nå bærekraftsmålene uten teknologi og digitale løsninger. Vi må ro fortere og i samme takt, sier Øyvind Husby i IKT-Norge

- Det er behov for et stort kompetanseløft, for bærekraft bør være en del av alle strategiske og praktiske vurderinger framover, sier Lars van Marion i Rambøll i en kommentar. Digitale løsninger for et mer energieffektivt og rettferdig samfunn er noe vi vil være helt avhengig av om samfunnet skal komme gjennom det grønne skiftet på en god måte.