Av: Kristin Aukland, Kifinfo

Nylig lanserte Beret Bråten og Maja Feng Mikalsen rapporten Mangfold og inkludering ved Universitetet i Oslo. Rapporten er basert på spørreskjema besvart av rundt 1650 ansatte og kvalitative intervjuer med 26 ansatte ved universitetet.

De fant et ønske om kollegafellesskap, spesielt hos de internasjonalt rekrutterte, og tendenser til at opplevelser med diskriminering blir individualisert.

Mest subtil diskriminering

Agnete Vabø, prodekan ved OsloMet, var en av fire som kommenterte rapporten under lanseringen. Hun synes det er noen oppsiktsvekkende funn i rapporten:

– Når 14 prosent oppgir å ha blitt diskriminert, så er det alarmerende, selv om det er selvrapportering.

Blant de norskfødte er det én av ti og blant de utenlandsfødte nesten to av ti som oppgir å ha blitt diskriminert i sitt nåværende arbeidsforhold, kommer det fram i rapporten.

– Blant dem som aldri har blitt diskriminert, er det en forestilling om at kun det som eksplisitt blir sagt, som “din jævla …”, er diskriminering. Denne holdningen om at diskriminering må være tydelig og gjerne intensjonell, overføres til dem som fortalte om diskrimineringserfaringer, sa Bråten på lanseringen.

Men tvert imot er mye av diskrimineringen subtil, mener rapportforfatterne.

– Dette er hendelser og erfaringer der de som er utsatt ikke alltid vet om de kan kalle det for diskriminering. Dermed tar de det kanskje ikke heller opp, og diskrimineringen blir individualisert.

Les hele saken hos Kifinfo