Jernbanen bygger bærekraftige byer!

Tirsdag 6. september arrangerer Bane NOR Eiendom Knutepunktkonferansen 2022. Her finner du mer informasjon og påmelding til konferansen.

Det var ikke kun i gamle dager at sentrum av byene gjerne vokste rundt en jernbanestasjon. Den samme utviklingen ser vi i dag, når kollektivtilbudet blir styrket.

Her kan du lese og se filmsnutter som forsøksvis forklarer hvorfor jernbanen bidrar til å bygge attraktive tettsteder og mer bærekraftige byer, og hvilke konsekvenser vi ser av denne satsingen.

Dropper 55 fotballbaner med biler

Barcode ligger rett ved Oslo S. Området består av 12.500 arbeidsplasser og mange boliger, men få parkeringsplasser. Her står jernbane, T-bane, buss, trikk, sykkel og gange for mesteparten av trafikken i området.

Skulle alle kjørt selv ville det gitt byen godt over 22.000 flere bilturer daglig. De parkerte bilene ville fylt 55 fotballbaner.

Hadde Barcode ligget et annet sted, med mange p-plasser og dårligere kollektivtilbud, ville det ført til store utslipp fra biltrafikken. Fortettingen rundt Oslo S. sparer oss årlig for CO₂ tilsvarende 50 000 flyreiser mellom Oslo og Bergen.

«Profittjag for klimaet»

I Lillestrøm sto den nye stasjonen og Gardermobanen ferdig i 1998. Noen år etter økte togtilbudet med flere avganger på strekningen Asker, Oslo og Lillestrøm. Det har fått store konsekvenser. Rundt Lillestrøm stasjon har det vært en rivende utvikling, med nye arbeidsplasser, boliger, restauranter, butikker og et stort messeområde. Kommunen og næringslivet har planer for videre utvikling av området rundt togstasjonen – såkalt knutepunktutvikling.

Men hvordan kan endringer i togtilbudet føre til mer attraktive bysentrum? Svaret er næringslivets ønske om å tjene penger, kommunenes ønske om større skatteinntekter og alles ønske om en positiv byutvikling. Så her virker «profittjag» til beste for samfunn og klima.

Området rundt stasjonen lokker til seg arbeidsgivere som ønsker kontorer nær et godt kollektivtilbud. Det gjør det enklere å rekruttere dyktige ansatte. Veksten lokker til seg boligutbyggere som ser et sted med stort salgspotensial og forventer en gunstig prisutvikling.

Med storsatsing på flere arbeidsplasser og boliger kommer gjerne flere tilbud innen handel, service og kultur – som vi nylig har sett eksempler på ved Barcode nær Oslo S, ved flere av Bybanens stoppesteder i Bergen, og ikke minst i Lillestrøm.

Sparer 11 millioner bilreiser

I årene som kommer skal Bane NOR Eiendom bygge ut 1000 nye arbeidsplasser og 400 boliger nær den nye togstasjonen i Ski. Denne fortettingen i sentrum av tettstedet vil spare oss for 11 000 000 kilometer med bilreiser og 2200 tonn CO₂.

Det høres nesten for godt ut til å være sant. Men så effektiv blir den kommende knutepunktutviklingen når kollektivtilbudet forsterkes med åpningen av en ny Follobane i desember. Fortettingen i sentrum får flere positive ringvirkninger: Når mange bor og jobber nær et kollektivknutepunkt går bilbruken ned, mens klimavennlige reiser med tog og buss går opp.

Samtidig spares store mengder CO₂ og miljøet: Når det bygges tett i sentrum, kommer de nye bygningene der det allerede er by. Utbyggingen skjer ikke i utkanten, der nye bygg med tilhørende parkeringsplasser og veier ofte erstatter natur, skog eller matjord.

Fortetter på 30 mål

Utregninger fra Transportøkonomisk institutt viser at det betyr følgende for beboere i Ski kommune:

Folk som jobber nær stasjonen vil redusere bilkjøringen med 25 prosent. Beboere sentralt i Ski vil reise mer kollektivt og dermed redusere bilbruken til jobb med rundt 15 prosent.

Vi sparer 2200 tonn CO₂-utslipp fordi den nye bygningsmassen plasseres inn på 30 mål i Ski sentrum, i stedet for å erstatte verdifull matjord, natur eller skog – som binder klimagasser.

Samtidig vil en fortetting i sentrum føre til færre bilturer innad i kommunen, sammenlignet med utbygginger i utkanten av tettstedet. Når mange bor, jobber og handler på samme sted, går bilbruken ned. Flere vil da gå, sykle og reise kollektivt i hverdagen. Det er positivt både for folkehelsa og klimaet. Totalt vil det spare Ski for 11 millioner kjørte kilometer med bensinbil.

Satsing gir regional utvikling

Disse effektene gjelder både for store byer og for mindre tettsteder. Samtidig kan satsingen bidra til å styrke en hel region.

Gode og klimavennlige transportårer binder stedene sammen og gjør det enklere å bo ett sted og jobbe i nabobyen. Dermed kan flere tettsteder i en region tiltrekke seg flere folk, ved sammen å tilby flere attraktive jobber og et større utvalg boliger som passer flere – fra enslige til storfamiliene.

I et levende og hyggelig sentrum er det folk i gatene. Flere parkeringsplasser gir mer biltrafikk, men det skaper ikke attraktive og trivelige byrom. Ikke er det fremtidsrettet heller, med tanke på dagens store klimautfordringer.

Hva sier forskerne?

I rapporten «Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer» (Transportøkonomisk institutt, 2017), skriver forskerne:

«God parkeringsdekning er ofte i konflikt med fortetting og med god tilrettelegging for gåing og sykling. Når arealene brukes til å parkere biler, blir det mindre plass til byutvikling, byliv, brede fortauer og sykkelfelt. Store parkeringsflater gir økte avstander og utrivelige omgivelser, som gjør det mindre attraktivt å sykle, gå og reise kollektivt».

Samtidig viser forskningen at når gater og byrom legges bedre til rette for gående, gir det mange positive effekter:

• flere opplever gatemiljøet som trygt og godt
• gatene og byrommene blir brukt mye mer
• sentrumshandelen øker
• leieprisene øker
• færre lokaler står tomme

Toget er løsningen

Vi blir stadig flere mennesker i Stor-Oslo og i flere av Norges store byområder. En kan gjerne mislike denne utviklingen, men vi kan ikke nekte for at det skjer. Flere folk betyr at det trengs flere boliger og arbeidsplasser. Samtidig øker trafikken. Disse utfordringene må løses på en klimavennlig og bærekraftig måte. Det betyr å styrke kollektivtrafikken og deretter fortette rundt tog- og busstasjoner.

Det gir oss områder der mange mennesker bor, jobber og handler samme sted. Det reduserer bilbruk og øker antall reiser med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det sparer areal, reduserer utslippene av klimagasser, beskytter naturen og matjorda.