Fra katolsk skikk til moderne naturopplevelse

En økende trend

Ansvaret for koordineringen av den nasjonale pilegrimssatsningen ligger hos Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. 12 regionale sentre sørger for at vandrerrutene er godt merket og legger til rette for gode opplevelser langs Pilegrimsleden.

Å gå pilegrimsleden er ei reise i fotefarene etter mennesker som har gått her før oss, men også å gå i den tiden vi lever i nå. En vandring i historie, tilhørighet, tradisjoner og kultur. Ei reise for stillhet og refleksjon, og ei reise for fellesskap og gode samtaler, sier Hans Morten Løvrød, leder for Nasjonalt pilegrimssenter.

Antallet pilegrimer som vandrer mot Nidarosdomen har økt år for år siden gjenåpningen. 2019 var året med klart flest pilegrimer i Norge. Da var det rundt 1500 som kom til Trondheim etter lengre vandringer. Rundt 70 prosent har kommet fra utlandet. Med pandemi og stengte grenser, har også nordmenn i større grad fått øynene opp for Pilegrimsleden.

Årets pilegrimssesong er godt i gang, og aktiviteten langs ledene er stor. I år vil vi nok se like gode tall som i 2019, om ikke bedre. Det er tydelig at nordmenn fortsetter å feriere i eget land selv etter at grensene har åpnet igjen. Med ulik motivasjon legger de ut på denne, for mange eksotiske og utfordrende vandringen. Dette er jo det nye - rettere sagt det gamle reiselivet som har blitt moderne igjen, sier Cathrine Wikstrøm, markedskonsulent ved Nasjonalt pilegrimssenter.

Ønsket om et avbrekk fra hverdagen

De fleste av dagens pilegrimer har ingen religiøs motivasjon for vandringen. Noen vandrer for å bearbeide tøffe livshendelser som dødsfall, sykdom eller samlivsbrudd. De fleste vandrer imidlertid for å koble seg av fra hverdagens mas og samtidig oppleve flott norsk natur.

Vi lever i dag i et kulturelt og religiøst mangfoldig samfunn, og mennesker fra ulike kulturer og tradisjoner finner ro, mening og livsmestring gjennom sin reise langs pilegrimsleden, sier Hans Morten Løvrød.

Pilegrimsleden - en 1000-årig tradisjon

Pilegrimsleden er et nettverk av veier som alle leder til Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke. Tradisjonen for å gå pilegrimsleden på disse veiene strekker seg tilbake til slaget på Stiklestad i 1030. Da den lutherske reformasjonen nådde Norge i 1537 ble helgendyrkelse forbudt og pilegrimsvandringer tok slutt. Helt til pilegrimene i moderne tid igjen begynte å gå til katedralen i nord.

Pilegrimsfrokost og konsert på Lian 28. juli

I anledning Pilegrimsledens 25-årsjubileum inviterer Nasjonalt Pilegrimssenter og Nidaros Pilegrimsgård til pilegrimsfrokost på Lian før åpningen av Olavsfest torsdag 28. juli. Under frokosten i år framføres konserten «En Nordisk historie» av de tre svenske folkemusikerne Göran Månsson, Ulrikka Boden og Niklas Rosvall, musikk med røtter i Olavshistorien. Etter frokosten vandrer pilegrimer og andre deltakere sammen ned til sentrum for å overvære åpningen av Olavsfest i Borggården i Erkebispegården.