Nydelige hunder fanget i syke kropper

Flere av de mest populære hunderasene våre avles dessverre til korte, syke liv.

Korte liv med mye lidelse

Flere flatsnutede hunderaser kom dårligst ut i denne studien, som tok for seg 18 ulike hunderaser. For fransk bulldogg er forventet livslengde bare 4,5 år, engelsk bulldog 7,4 år og mops 7,7 år. Noen av grunnene til at flatsnutede hunder har svært korte liv, er ifølge studien knyttet til de mange, vanlige og livsbegrensende sykdommene som rammer disse hundene, slik som for eksempel pusteproblemer og fødselsproblemer.

Disse hundene avles bevist eller ubevist, til å se ut som små babyer, med flate ansikter og store øyne. Konsekvensene av dette er blant annet at de får et syndrom (Brachycephalic obstructive airway syndrom eller «BOAS») som gjør at de kan slite med å puste hele sitt korte liv. Selv de flatsnutede hundene som blir evaluert til å være grad 0 og som regnes av mange som fri for syndromet, viser seg å puste dårligere enn hunder med vanlig snute. Dette syndromet har alle engelske bulldoger i en eller annen grad. Det betyr at det ikke kan avles bort, dersom man fortsetter å tviholde på renraset avl, og fortsetter avl kun innenfor rasen.

-Det er vi mennesker som har satt hundene våre i denne situasjonen. De flatsnutede hundene kommer ikke med alle disse sykdommene fra naturens side, de er avlet slik. Dette er menneskeskapte lidelser. Dette er nydelige hunder som er fanget i syke kropper, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge. Når vi nå får harde fakta fra massedata på hundenes helse, burde vi skamme oss for at vi har latt dette foregå. At fransk bulldog nå har en gjennomsnittsalder på 4,5 år er et tydelig tegn på at hundeavlen har båret galt av sted og tiden er overmoden for endring. Vi må rett og slett begynne å avle hunder der omsorg for hundenes ve og vel må veie tyngre enn utseende.

Menneskeskapte problemer

Mattilsynet ferdigstiller i disse dager et forslag til forskrift om avl av hund. Dyrebeskyttelsen Norge mener at en ny forskrift kun gir mening for samfunnet dersom den løser dagens problemer med alvorlige helseutfordringer og ekstrem innavl hos hundene våre.

-Skal dyrets egenverdi sikres gjennom en slik forskrift, må måten vi avler hunder på oppdateres til dagens vitenskapelige og teknologiske standard. Mattilsynet må få gode verktøy og terskelverdier for når krysningsavls, skal igangsettes. Ut med rasehygiene. Inn med vitenskap. Databasene og teknologien for å få dette til ligger klare, sier Roaldset.

EUs retningslinjer betyr endring

I 2020 kom EU med retningslinjer for hundeavl. Disse retningslinjene bør forstås som vår tids gjeldende etiske norm med tanke på god dyrevelferd og bør være førende for hundeavlen i Norge. I tillegg er EUs retningslinjer et godt skrevet dokument som alle dyrevelferdsorganisasjoner, oppdrettere, kennelklubber og myndigheter bør kunne enes om.

Dyrebeskyttelsen Norge ber om at disse retningslinjene blir gjeldene for hundeavl også i Norge, slik at avlen blir bedre regulert enn i dag. Skal vi få bukt med vår tids største dyrevelferdsproblem hos hund må vi ta i bruk estimerte avlsverdier for egenskaper som funksjon, lynne og helse, og i tillegg bruke genetiske slektskapsanalyser slik EUs retningslinjer beskriver.

Det er mye som skjer innen hundeavl i hele Europa, og vi kan ikke tillate at Norge blir en sinke innen dyrevelferd bare fordi gamle dogmer får regjere i oppdrettermiljøene.