Omfattende tiltak må til for å redde Hålandsvatnet

En ny forskningsrapport viser at situasjonen er alvorlig for Hålandsvatnet, som ligger i kommunene Stavanger og Randaberg.

- Det er behov for omfattende tiltak for å bedre vannmiljøet. Rapporten legger et presist kunnskapsgrunnlag for dette, og gir i tillegg flere gode forslag til løsninger på problemene. Miljødirektoratet oppfordrer til at alle berørte samfunnssektorer nå tar i bruk sine virkemidler for at vi sammen kan nå målene som er satt for et godt vannmiljø, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet øker Miljødirektoratet samarbeidet til sektorene som bidrar til overgjødsling. Den nye rapporten er et ledd i denne satsingen.

Avrenning fra jordbruket er hovedutfordringen

Rapporten fra NORCE og NIBIO viser tydelig hva som er hovedkilden til forurensning i Hålandsvatnet, og hvor stort omfanget er. Dette vannet tilføres om lag 730 kg fosfor per år, og 85 % av dette skyldes avrenning fra jordbruket. For å oppnå god miljøtilstand i vannet er det behov for å redusere tilførselen med 63 %, til 270 kg fosfor per år.

Arealavrenning av næringsstoffer fra områder med grønnsaks- og potetproduksjon, utgjør om lag 50 % av de totale tilførslene. Avrenning fra grasareal utgjør om lag 25 %, og avrenning fra kornarealer utgjør om lag 10 %. Avløp bidrar med 7 % og andre kilder bidrar med 8 % av fosfortilførsel til Hålandsvatnet.

Figur_1

Det er størst tilførsel av fosfor til den nordlige delen av vannet, som ligger i Randaberg kommune. Det tilføres 410 kg fosfor per år, og dette utgjør 64 % av den totale tilførselen til nordlig del av Hålandsvatnet. I tillegg til at den nordlige delen har størst areal, har den også høyere fosfortall i jorda. Fra den sørlige delen av vannet, som ligger i Stavanger kommune tilføres det 220 kg fosfor per år.

Slik kan avrenning fra jordbruket reduseres

Rapporten viser tydelig at den beste løsningen for å få bukt med overgjødsling, er å redusere tilførselen av fosfor fra jordbruket. Det gjøres mest effektivt der avrenningen er størst, og der fosfortallene i jorda er høyest.

I rapporten er det beregnet 9 ulike scenarier med jordbrukstiltak og kombinasjoner av disse.

Det rapporten anbefaler er en tiltakspakke som kombinerer at kornareal ikke pløyes om høsten, at det anlegges kantsoner der det produseres potet og grønnsaker, og at jordas fosfortall reduseres betraktelig. Dersom denne kombinasjonen av tiltak blir gjennomført, kan fosfortilførselene til Hålandsvatnet bli redusert med om lag 410 kg. Det er samtidig viktig å redusere punktutslipp fra jordbruk og avløp.

Figur 2

- Nå vet vi hvor mye næringsstoffer som tilføres Hålandsvatnet hvert år, og hvor det kommer fra. I tillegg viser rapporten mange gode forslag til hvordan problemene kan løses. Situasjonen er alvorlig for miljøet, og derfor er et viktig at tiltakene settes inn nå. All erfaring tilsier at jo lengre tid det tar å komme i gang, dess mer kostbart blir det å snu den negative utviklingen, sier Ellen Hambro. 

Hvordan påvirker overgjødsling økosystemet i vannet?

En riktig mengde næringssalter er nødvendig for et godt fungerende økosystem. Når det er for store mengder næringssalter i en innsjø, får man unormal plante- og algevekst. Det gir økt nedbrytning av biologisk materiale, som igjen kan gi oksygenmangel og dårligere levevilkår for dyr og planter i vannet. Dette kalles overgjødsling, og effekten er spesielt tydelig om sommeren.

Hålandsvatnet har i lang tid blitt tilført store mengder næringsstoffer. Det har ført til overgjødsling, og årlig masseoppblomstring av blågrønnalger (cyanobakterier). Disse algene produserer giftstoffer som er problematiske når vi bader. De kan for eksempel gi allergiske reaksjoner.

Overgjødsling er ikke bare et alvorlig problem for økosystemene tilknyttet vannet, men også for helsen til dyr og mennesker. Det er en rekke brukerinteresser som er berørt av overgjødslingsproblemer, og Hålandsvatnet er intet unntak. Bading, fisking og rekreasjon  har over tid blitt forringet.