Norsk rabarbra til 17. mai

Det er jo som bestilt, for hva er vel bedre enn å servere gjestene en dessert med rabarbra til 17.mai, sier matfaglig rådgiver og kokk Toril Gulbrandsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Norges største rabarbraprodusent i gang med høstingen
Norges største rabarbraprodusent Jørgen Kase holder til i Rygge der han dyrker rabarbrasorten Victoria på ca. 50 mål jord.
- Vi har akkurat startet høstingen av årets første rabarbra. Sesongen varer gjennom hele sommeren og avsluttes i september. Vi høster to ganger fra samme plante. Hver eneste stilk skjæres for hånd. Det store bladet skjæres av. Bladet er ikke spiselig, men blir liggende igjen på jordet og gjør god nytte for seg der. Bladene hindrer ugress å vokse opp mellom radene og gir ny næring tilbake til jorda.
En myte at rabarbra ikke kan spises etter sankthans
Kase forteller at man kan ha friske nye planter gjennom hele sommeren.
- På plantene som høstes tidlig kommer som regel 15 – 20 stilker, og når disse er skåret ned kommer nye friske stilker ganske raskt. Myten om at rabarbra ikke kan høstes og spises etter sankthans kommer nok av at dersom stilkene bare blir stående blir de hule og harde, og på 80-tallet var det noen som hevdet at det skulle være farlig, mener Kase.
Trendy og anvendelig
I dag er det mange av stjernerestaurantene som har begynt å interessere seg for rabarbra.
- Du finner garantert en rett med rabarbra på menyen i restauranter med respekt for seg selv. Blant mange kokker er rabarbra blitt veldig trendy. Den er norsk, kortreist og ikke minst en anvendelig sak med nydelig smak, sier Gulbrandsen.
Friske fristelser til 17.mai
Rabarbra er frisk og syrlig, og mange er glad i å bruke rabarbra i desserter.
- En klassiker som aldri slår feil og som garantert vil falle i smak blant gjestene på 17. mai er en tradisjonell og god rabarbrasmuldrepai. Vil du overraske kan du lage en frisk rabarbrasorbet, sier Gulbrandsen.
- Rabarbrasaft er blitt veldig trendy, og det er ikke så rart. Så friskt og godt. Rabarbrasyltetøy, rabarbrakompott og rabarbrasuppe er tradisjonsrikt og godt, og er absolutt å anbefale, forteller kokken.
Fakta om rabarbra:
- Rabarbra er botanisk sett en grønnsak, men brukes like gjerne som en frukt.
- Rabarbra er en fin kilde til kostfiber som er gunstig for fordøyelsen. På grunn av rabarbraens høye innhold av oksalsyre skal ikke inntaket overdrives - men de færreste av oss spiser store mengder rabarbra hver dag, så det er ingen fare. Har du nyreproblemer skal du være forsiktig med mat som inneholder mye oksalsyre.
- Opprinnelig ble planten brukt til medisin. Det sies at en kilo malte rabarbrarøtter var like kostbart som en kilo gull i Asia.
- Først på andre halvdel av 1800-tallet ble sorten Victoria utviklet i Storbritannia, og dette er fortsatt den sorten som er mest vanlig i Norge.
- Det er kjent at vikingene brukte rabarbra i kosten.
Nøkkelord
Kontakter
Iselin Bogstrand SagenInnholdsrådgiver ernæring og pressekontakt
Tel:954 18 998iselin.sagen@frukt.noToril GulbrandsenInnholdsrådgiver og matfaglig rådgiver
Tel:957 32 919toril.gulbrandsen@frukt.noBilder


Om Opplysningskontoret for frukt og grønt
Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.
Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til "5 om dagen" for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.
Følg pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
Dårligere matpakker når barna blir eldre – grønt faller bort og lyst brød tar over20.8.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
En fersk undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser tydelige forskjeller i hva barn får med seg i matpakken – avhengig av alder. Mens barneskoleelever (5–12 år) i stor grad får med seg frukt, grønnsaker og grove brødvarer, blir matpakkene både enklere og mindre næringsrike når barna blir tenåringer.
Altfor mange barn får energibar i matpakken – burde vært mer frukt og grønt11.8.2025 10:30:12 CEST | Pressemelding
Én av fire barn i alderen 11–12 år får med seg energibar i skolesekken. Samtidig mangler mange noe av det aller viktigste: frukt og grønnsaker. Over halvparten av elever mellom 11-16 år får ikke med frukt eller bær, og over 70 prosent mangler grønnsaker eller salat.
7 av 10 barnehageansatte rapporterer om klemmeposer i matpakkene8.8.2025 13:44:56 CEST | Pressemelding
En ny undersøkelse viser at 72 % av barnehageansatte sier de ser klemmeposer i barnas matbokser (1). Søte klemmeposer hører ikke hjemme i matboksen, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Ligger an til rekordår for norske epler29.7.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
De siste fruktprognosene fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) antyder at det kan høstes rekordmye epler i år. Det lover godt for alle som ønsker å nyte norske epler langt utover høsten – og kanskje helt til påske.
Slik finner du den søteste vannmelonen i butikken16.7.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
Vannmelon er en fast følgesvenn gjennom sommeren, men visste du at det finnes noen enkle triks for å finne den aller mest modne og søte? Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) deler sine beste tips til hva du bør se etter – før du legger vannmelonen i handlekurven.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom