Skjerper miljøkravene i Engebø-saken og varsler ny mineralstrategi

- Departementet har gått grundig gjennom saken og kommet fram til at selskapet etter gjeldende minerallov må innvilges driftskonsesjon. Klagene har imidlertid ikke vært forgjeves: Jeg har lyttet til miljøbevegelsen og strammet inn miljøkravene i driftskonsesjonen betydelig. Det har vært viktig for meg å gå så langt som mitt handlingsrom tillater, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Næringsministeren skjerper miljøkravene i driftskonsesjonen med tre tilleggsvilkår:
1. Krav om størst mulig ressursutnyttelse av forekomsten. Andelen overskuddsmasser skal reduseres i alle prosesser, slik at behovet for deponering blir minst mulig, basert på beste tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige drifts- og deponeringsmetoder. Selskapet skal ha mål og planer om årlig reduksjon av overskuddsmasser, og rapportere om dette.
2. Selskapet skal utrede hvordan dagbrudd og underjordsdrift kan drives på en slik måte at en størst mulig andel av overskuddsmassene kan tilbakefylles i utdrevne områder.
3. Selskapet skal benytte utslippsfrie, alternativt fossilfrie maskiner, og ha mål og planer for årlig reduksjon av direkte og indirekte klimagassutslipp, og annen miljøpåvirkning som for eksempel kjemikaliebruk og avfall.

- Før selskapet kan starte utvinning må blant annet driftsplanen være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Dette vil kun skje dersom de skjerpede miljøkravene oppfylles, sier Vestre.

Spørsmålet om selve sjødeponiet hører til utslippstillatelsen etter forurensningsloven som tidligere er gitt av Klima- og miljødepartementet og opprettholdt av Kongen i statsråd. Spørsmålet om driftskonsesjon etter mineralloven, som Nærings- og fiskeridepartementet nå har hatt til vurdering, gir ikke adgang til å revurdere selve utslippstillatelsen.

- Prosjektet kan gi lokale arbeidsplasser, ny kompetanse og bidra til næringsutvikling i regionen, sier Vestre, og viser samtidig til at mineralloven åpner for å revidere driftskonsesjonen etter 10 år, basert på ny kunnskap, teknologisk utvikling og oppdaterte miljøbestemmelser.

Vil vurdere fremtiden til sjødeponi
- Det er ingen hemmelighet at Engebø-prosjektet har vært omstridt. Det var derfor nødvendig med et omfattende og grundig arbeid for å fatte et vedtak i klagesaken, som også har reist noen viktige spørsmål knyttet til framtidens mineralnæring i Norge. Jeg har hatt nær dialog med miljøbevegelsen, partene i arbeidslivet og bransjen selv. Vi er enige om at det grønne skiftet avhenger av tilgangen til mineraler, og at Norge bør vise vei og ha som ambisjon å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, sier Vestre.

Nærings- og fiskeridepartementet jobber derfor med en ny mineralstrategi, som skal legges fram i løpet av året.

- Vi vil blant annet søke ny kunnskap om ulike deponeringsformer, herunder vurdere fremtiden til sjødeponi, sier Vestre.

Næringsministeren vil i arbeidet med ny mineralstrategi:
• Tilrettelegge for at mineralnæringen i Norge kan bidra til FNs bærekraftsmål gjennom
utvinning av mineraler som er nødvendige for elektrifiseringen og det grønne skiftet,
på en måte som er miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig.
• Vurdere om det er områder som egner seg for gruvedrift, og områder som ikke gjør
det, blant annet av hensyn til naturinngrep, deponimuligheter og andre hensyn.
• Søke ny kunnskap om ulike deponeringsformer, herunder vurdere fremtiden til
sjødeponi.
• Jobbe for at næringen kan bli mer sirkulær, gjennom at overskuddsmasser i størst
mulig grad gjenbrukes fremfor å deponeres, basert på forståelsen av at alt har verdi i
sirkulærøkonomien.
• Vurdere å stille økt krav til gjenbruk av overskuddsmasser, se på økt forskningsinnsats
og om det vil være hensiktsmessig med insentiver eller avgifter som bidrar til mindre
deponering.
• Utrede hvordan en større del av verdiskapingen i mineralnæringen kan bli igjen lokalt
og nasjonalt.

Prosessen rundt Engebø-saken:
• Reguleringsplanen for Engebøfjellet ble vedtatt av Naustdal kommune 11. mai 2011 og av
Askvoll kommune 12. mai 2011. Vedtakene ble endelig godkjent av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet 17. april 2015.
• Utslippstillatelsen, herunder spørsmålet om sjødeponi, ble innvilget av Klima- og
Miljødepartementet 5. juni 2015. Vedtaket ble påklaget, men opprettholdt av Klima- og
miljødepartementet 19. februar 2016.
• Driftskonsesjonen ble tildelt etter mineralloven av Direktoratet for mineralforvaltning 17.
juni 2020. Vedtaket ble påklaget, og klagesaken oversendt Nærings- og fiskeridepartementet
9. november 2020. Nærings- og fiskeridepartementet har ferdigbehandlet klagesaken og
skjerper miljøkravene med nye vilkår i driftskonsesjonen.