Dommerforeningen fraråder reversering av domstolreformen

Etter at domstolreformen ble innført i fjor ble antallet tingretter redusert fra 60 til 23, og jordskifterettene gikk fra 34 til 19. Samtlige rettssteder ble imidlertid opprettholdt. Målet var å styrke rettssikkerheten gjennom mer effektive domstoler med større og sterkere fagmiljøer.

Denne reformen vil dagens regjering reversere og i dag går fristen ut for å gi innspill til høringsrunden.

Korter ned køene
Dommerforeningen, som organiserer 90 prosent av landets dommere, vil fraråde reversering.

– Selv om reformen vi fikk var et kompromiss, og på langt nær er perfekt, er det uklokt å gå tilbake til den gamle domstolstrukturen. Det vil sannsynligvis føre til en ytterligere skjevfordeling av arbeidsbyrden mellom domstolene. Bemanningsbehovet i noen tingretter vil øke samtidig som det er ledig kapasitet i andre, sier Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad.

Hun peker på at den nye strukturen gir en bedre ressursutnyttelse, med økt effektivitet og fleksibilitet på tvers av rettsstedene. Det vil gjøre det lettere å nå Stortingets krav om saksbehandlingstid, noe Riksrevisjonen har kritisert tidligere.

– En felles domstol i rettskretsen gir også større og sterkere fagmiljøer med reelle muligheter for en viss spesialisering. Altså en kompetanseheving på de ulike områdene av jussen, sier Bleskestad.

Spørreundersøkelse blant dommerne
En spørreundersøkelse blant Dommerforeningens medlemmer viste at et stort flertall ikke ønsket en reversering. 73 prosent svarte nei på spørsmålet om å gjeninnføre strukturen slik den var før mai 2021. 58 prosent mente reformen har gitt en hensiktsmessig organisering av tingrettene.

Bleskestad fremhever imidlertid at ikke alle er fornøyde.

– Hver fjerde respondent svarte nei på spørsmål om dagens ordning er hensiktsmessig. Spesielt gjelder dette ved de minste rettsstedene.

Åpner for mindre justeringer
En ulempe som trekkes fram er at dommerne må reise mer under dagens struktur. Utstrakt reising mellom rettsstedene vil kunne hindre effektiv utnyttelse av dommerressursene. Mange opplever også at kontakten med domstolledelsen har blitt dårligere, siden lederen må reise mellom de ulike rettsstedene.

– Dommerforeningen mener det lokalt kan være behov for justeringer. Når det gjelder den økte reisebelastningen er vi ikke sikre på om det vil forbedres ved en eventuell reversering. Om sakene ikke flyttes mellom de gjenetablerte tingrettene må vel dommerne reise mer, sier Bleskestad.

Vedlagt er Dommerforeningens fulle høringssvar.