Husbanken ønsker å utvikle ny kunnskap og nytenkning om boligsosialt arbeid og -politikk.

270.000 kroner totalt

– Vi deler derfor ut stipender på 30.000 kroner til masteroppgaver som berører Husbankens arbeidsfelt hvert år, sier rådgiver i Husbanken, Anne Camilla Vaalund.

I år er det tolv masterstudenter fordelt på ni oppgaver som får stipend fra Husbanken.

– Vi fikk mange gode søknader i år. I fjor delte vi ut seks stipender, konstaterer Vaalund.

Les om fjorårets tildeling her: Masterstipend fra Husbanken til seks studenter | Husbanken 

Tematisk spennvidde

Og temaene spenner vidt. Hør bare på dette: Hvilket potensial har boliger med delte løsninger, som bofellesskap med fellesrom? Det skal Natasha Espelid søke svar på. Fredrik Dalen og Adrian Søndergaard lurer på om kunstig intelligens kan bidra til mer effektive byggeprosesser.

Har offentlige satsinger på områdeløft en verdi for private boligaktører? Det spør Gry Brenne og Audun Husdal Pedersen om i sitt masterprosjekt, mens Hanna Mørk vil finne ut hvorfor byggeindustrien ikke gjenbruker byggematerialer mer.

Hvilke kriterier for bokvalitet bør legges til grunn for planlegging i Tromsø, spesielt med tanke på utfordringer i arktiske byrom? Det er tema for Ingvild Aas Ravlums oppgave, som er en del av et større samarbeidsprosjekt med Tromsø kommune.

Hvordan kan Husbanken ta distriktspolitiske hensyn for å understøtte en bærekraftig samfunnsutvikling? spør Bård Ivar Basmo som skal intervjue ledere i ti kommuner for å finne svar på det.

Alternativ til eierlinja?

Det norske boligregimet er todelt, med en stor kommersiell boligsektor og en liten kommunal. Hanna Skilbrein Bøens oppgave skal se på utviklingen av en bredere kommunal boligpolitikk i norske storbyer. Vil politikken som foreslås i Oslo, Bergen og Trondheim representere et alternativ til eierlinja i norsk boligpolitikk?

– Denne er vi spent på. Det vil være interessant å se om storbyene nærmer seg en tredje boligsektor, altså et alternativ til å kjøpe eller leie på et kommersielt marked, eller leie av kommunen med økonomisk støtte. Innsikten kan også ha overføringsverdi til mindre kommuner med tilsvarende utfordringer, sier Vaalund.

Eierlinja er også tema i Hedvig Marie Westerns og Henriette Husebye Haugs oppgave, men fra en helt annen innfallsvinkel. De skal vurdere hvordan Husbankordningene lån til boligkvalitet og lån til utleiebolig, påvirker vanskeligstiltes evne til å komme inn på eiermarkedet.

Hva er et hjem?

Petter Tomren Ludvigsen berører også eierlinja i sin oppgave om hvilke faktorer det er som gjør en bolig til et hjem. Hva har arkitekturen å si? Og hvordan påvirker disposisjonsformen (eie/leie) hjem-følelsen?

Alle prosjektene får altså 30.000 kroner hver i stipend fra Husbanken.

– Nå gleder vi oss til å få inn masse ny boligkunnskap, smiler Vaalund.

Disse får masterstipend

Søker	Tittel
Natasha Espelid	Bolig og delingskultur i Stavanger
Fredrik Dalen Adrian Søndergaard	Innovasjon og nyskaping i eiendomsutviklingsbransjen. Hvilke effekter har bruken av Spacemaker AI i tidligfase eiendomsutvikling?
Gry Brenne Audun Husdal Pedersen	Kan deltagelse/involvering i områdeløft gi merverdi for private boligaktører?
Hanna Mørk	Muligheter og barrierer for ombruk av byggematerialer i byggeindustrien
Ingvild Aas Ravlum	Strategic housing: The social sustainable city - the role of strategic planning for local housing heterogenity
Hanna Skilbrein Bøen	Boligpolitikk for alternative boligmodeller i norske kommuner
Hedvig Marie Western Henriette Husebye Haug	En vurdering av Husbankens låneordninger til bransjeaktører
Bård Ivar Basmo	Boligutvikling i distriktskommuner og Husbankens virkemidler
Petter Tomren Ludvigsen	Hva er et hjem?