Det holder ikke å få briller. Enda viktigere er det at barn får dekket synsundersøkelsen av det offentlige. Det kommer frem i årets Helsepolitisk barometer, en stor kartlegging gjennomført av Kantar.

Brillestøtte til barn har vært en het potet de siste to årene. I dagens ordning dekkes behandlingsbriller til barn, hovedsakelig for en tilstand som kalles amblyopi, der barnene skjeler. De aller fleste barn med vanlige synsfeil som nærsynthet eller langsynthet, faller utenfor denne offentlige ordningen.

Dermed må foreldre selv sørge for at barna både får undersøkt synet, og de må betale for briller eller kontaktlinser av egen lomme. I dag er det ingen automatisk oppfølging av barnas syn etter de er fylt fire år.

- Dagens ordning favner veldig smalt. Men i det reviderte statsbudsjettet ble det lagt inn mer midler, som muliggjør en bredere og universell ordning. Befolkningen støtter at det offentlige nå må ta et større ansvar for både undersøkelsene og synshjelp til barn.

Det sier Tina Alvær som er daglig leder i bransjeforeningen for optikerbedriftene, Synsinformasjon.

Hun peker på det urimelige i at synshjelpemidler og synsundersøkelser hos optiker for barn ikke dekkes på lik linje som tannhelse.

- Synet er vår viktigste sans, og godt syn gjennom oppveksten er essensielt for lek, læring og utvikling.

I årets Helsepolitisk barometer svarer 57 prosent at synsundersøkelse av barn bør fullfinansieres av det offentlige. Ni av ti mener det offentlige har et ansvar for slike undersøkelser.

Det er dermed enda flere som mener at synsundersøkelse bør dekkes av det offentlige enn selve brillene. Men også her er det et flertall. 89 prosent svarer at en finansieringsordning for briller til barn bør på plass.

Det er kun fem prosent som mener det er foreldrenes ansvar å få undersøkt synet til barnene og sørge for at de får den synshjelpen de trenger.

Løsningen er enkel. Ta i bruk optikere for å avlaste spesialisthelsetjenesten, og la barn få tilpasset briller hos sin lokale optiker.