- Spillereglene i krig skal følges av begge parter

Hvilke spilleregler gjelder i krig? Mens Norges lover bestemmer hva vi kan og ikke kan gjøre når vi oppholder oss i Norge, bestemmer folkerettens regler hva stater kan og ikke kan gjøre.

Lytt til podkasten her

Folkeretten består av en rekke rettsområder, blant annet krigens folkerett, menneskerettighetene, og reglene om mellomstatlig maktbruk. 

Reglene om mellomstatlig maktbruk bestemmer når det er tillatt å bruke væpnet makt, mens det vi kaller krigens folkerett er reglene om hva som er tillatt å gjøre «på slagmarken».

- Folkeretten er et rettssystem som gjelder uavhengig av de nasjonale rettssystemene. Vi har norsk rett, vi har svensk rett, vi har russisk rett og så videre – og så har vi folkeretten som et eget, globalt rettssystem, oppsummerer Stian Øby Johansen. Han er førsteamanuensis ved Senter for Europarett og fagansvarlig for folkerettsundervisningen ved Det juridiske fakultet, UiO.

- Tradisjonelt sa man at folkeretten var rettsystemene som gjaldt mellom stater. For eksempel regler om diplomati eller når det er lov å bruke væpnet makt. Men i dag regulerer folkeretten også individer i noen grad. Du og jeg har enkelte plikter og enkelte rettigheter under folkeretten, sånn som menneskerettigheter og plikten til å følge krigens folkerett.

Hver stat bestemmer i «eget hus»

-  Hva er suverenitetsprinsippet i Folkeretten?

-  Suverenitetsprinsippet er et av de grunnleggende rettslige prinsippene i folkeretten og det er et prinsipp om suveren likhet. «Sovereign equality» som det står i FN-pakten. Og det betyr at alle stater har en stemme og ikke mer enn en stemme, så alle stater teller likt. Og det er kanskje forskjellen på rett og makt på den internasjonale arena. Men hvis vi snakker rent maktspråk så er det jo noen stater som har høyere stemme enn mindre stater. Men i folkeretten så teller alle for en og ingen for mer enn en. Suverenitet betyr at hver stat har rett til å bestemme på sitt eget territorium uten innblanding fra andre stater. De bestemmer altså i sitt eget hus.

Dette betyr også at stater kan bestemme selv hvilke avtaler eller traktater de vil inngå med andre stater, og det kalles rettslig handleevne.

- Er det sånn da at alle land i verden må forholde seg til folkeretten?

- Ja, alle stater må forholde seg til folkeretten. Men det er jo slik at de kan ha veldig ulike syn på folkeretten, og det gjør det å snakke om folkeretten vanskelig. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som egentlig er folkerett og hva som er mange rare synspunkter på den, forteller Redse Johansen.

Øby Johansen er enig.

- Folkeretten preges av at det ikke er mange domstoler, og de domstoler som er behandler ikke så mange saker. Så det er ikke så ofte vi får avklart hva reglene er, der det er legitim diskusjon om dem. Og det bidrar jo typisk til at det kommer masse påstander fra stater som er i konflikter om hva folkeretten går ut på, men ofte få avklaringer. Spørsmål kan derfor forbli uavklart i veldig lang tid.

Regler for å hindre unødvendige lidelser

Krigens folkerett er en gren av folkeretten som rommer reglene for krigføring. Målet med krigens folkerett er ikke å forby krig, men å lage regler for å hindre at krigen fører til unødvendige lidelser. Denne delen av folkeretten kalles også humanitærrett. En svært viktig del av humanitærretten er å beskytte dem som ikke deltar aktivt i krigen, nemlig de sivile, forteller Redse Johansen.

- Det disse reglene gjør er at de anerkjenner at det pågår krig, og så regulerer de krigføringen derfra. Reglene tar ikke stilling til hvem som er skyld i krigen. De sier bare at nå er det krig, og da bestemmer vi hva det er lov å rette angrep mot, hvem som er lovlig mål, hvem som er beskyttet og hva slags beskyttelse man har krav på når man er offer for krigføringen. Dette er minimumsregler som statene er forpliktet til å etterleve, når de faktisk befinner seg i en krig. Det som har vært viktig for statene helt fra reglene ble til, er at de skal gjelde likt på begge sider i krigen uavhengig av hvem som har startet krigen. Det betyr at russiske soldater også er beskyttet av krigføringsreglene selv om Russland er aggressor. Det er et gjensidighetsprinsipp. Reglene gir beskyttelse for de krigførende og beskyttelse for ofrene, på begge sider i konflikten.

Ingen absolutt beskyttelse

-  Hvilken typiske brudd på krigens folkerett ser du i Ukraina nå?

 - Det er noen absolutte forbud i krigens folkerett, men det er ikke noen absolutt beskyttelse. Det betyr at det er lov at sivile dør i krig. Men det er ikke lov å sikte på dem. Det er ikke lov å rette angrep mot sivile personer og sivile objekter. Forbudet mot å sikte på og avfyre hensynsløse angrep, selv om man sikter på noe militært, betyr at man skal ta hensyn til det som er rundt. Dette er også omtalt som proporsjonalitetsprinsippet og som forbudet mot vilkårlige angrep. Og påstander om brudd på dette har det vært mange av. Både ved bruk av det vi kaller konvensjonelle våpen, som bruk av artilleri mot områder som er så tett befolket at det er vanskelig å rette angrepet kun mot militære mål, men også ved bruk av mer voldsomme våpen som termobariske våpen.

- Dette er vakuumbomber som er helt grusomme, rett og slett. Det er veldig vanskelig å bruke sånne våpen uten at det bryter med reglene, forteller generaladvokaten. Det er altså kommet en rekke påstander som kan tyde på brudd på angrepsreglene.

 - Beleiringskrig er også folkerettslig problematisk i byer. I folkeretten er det lov med beleiring, men det er forbudt med utsulting som krigføringsmetode. Sivile personer skal ikke være gjenstand for beleiring, kun de stridende. Og den grensedragningen ser vanskelig ut, i Mariupol for eksempel. Det er også sånn at man har plikt til å evakuere, men å deportere, altså å tvangsflytte en befolkning, er forbudt. Så det er flere slike avveininger hvor noe på den ene siden er lov, men ikke hvis det har feil «fortegn».

Fornuft fra en militær sjefs side er forventet

Sigrid Redse Johansen forsvarte for en tid tilbake sin doktorgradsavhandling ved Det juridiske fakultet, rundt temaet hva som er militært nødvendig i krig. I avhandlingen poengterer hun også at det er forventet høy grad av fornuft fra en militær sjefs side i krig.

- Man viser gjerne til en «reasonable commander», altså en fornuftig militær sjef. Den militære sjefen har et ganske stort handlingsrom, det er utgangspunktet. Han kan velge om han vil gå tungt og overraskende inn et sted med store styrker og militært materiell, eller om han heller vil ha et lettere «fotavtrykk», med mindre militære enheter.. Men det finnes grenser, det er hele poenget med krigføringsreglene. De legger begrensninger på handlefriheten til den militære sjefen. Og man må jo kunne si at Putin ikke fremstår som den fornuftige militære sjef nå.

-  Øby Johansen, dersom man sendte inn et team ukrainere for å ta livet av Putin, ville det være brudd på krigens folkerett?

Svaret får du ved å lytte til podkast-episoden.