Mosdyrenes foreldreomsorg er mye eldre enn tidligere antatt

Mosdyrene (Bryozoa) har lenge sluppet unna vitenskapens mest nysgjerrige blikk. Kanskje fordi de er så små. Kanskje fordi de nesten ikke ser ut som dyr.
Mosdyr er en gruppe virvelløse, flercellete dyr som har eksistert i 500 millioner år. De fleste av de rundt 6000 artene lever i havet. Artsdatabanken har registrert 292 ulike arter i Norge. Hver for seg er de under en millimeter store, men de danner kolonier på opptil en meter.
Nå har en stor internasjonal forskergruppe klart å kartlegge slektskapet mellom hundrevis av arter av mosdyr. Dette er noe mange biologer kan dra nytte av, og forskerne håper at mosdyr nå kan bidra til å løse ubesvarte spørsmål innenfor evolusjonsbiologien.
– Mosdyr er et flott modellsystem for å forstå evolusjon, men de er veldig vanskelige å jobbe med fordi de er små. Det er derfor det tok oss så lang tid, sier professor Lee Hsiang Liow ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Det tok åtte år å komme i mål med denne kartleggingen. De har samlet arter fra hele verden, blant annet ved å snorkle, dykke og ved å bruke ubemannede undervannsfartøy på store dyp. Studien ble publisert denne uken i tidsskriftet Science Advances
Tidlig ute med foreldreomsorg
Tidligere forskning har vist at mosdyrartene som finnes i dag, ruger avkommet sitt. Den nye kartleggingen viser hvordan denne foreldreomsorgen har utviklet gjennom evolusjonshistorien til disse dyrene.
– Selv om denne formen for foreldreomsorg er til stede i de aller fleste mosdyr som lever i dag, var ikke det tilfellet tidligere, sier forsker Emanuela Di Martino ved NHM.
Blant fossiler av mosdyr-gruppen som kalles Cheilostomatida, er det første tegnet på foreldreomsorg omtrent 100 millioner år gammelt.
– Resultatene våre viser at foreldreomsorg faktisk var på plass allerede for rundt 250 millioner år siden, lenge før vi kan se det i fossiler, sier Di Martino til Titan.uio.no.
– Foreldreomsorg ser ut til å være et av nøkkeltrekkene for evolusjonær suksess hos disse mosdyrene. Den ser ut til å fremme biologisk mangfold og økologiske diversifisering, sier hun.
Denne beskyttelsen kan ifølge forskerne gi fordeler som har gjort det mulig for dem å klare seg så godt i havet gjennom millioner av år.
Overlevde dinosaur-krise
Datasettet er nå offentlig tilgjengelig for alle som vil bruke det.
– Vi må vite hvordan de er i slekt hverandre for å kunne svare på spørsmål som for eksempel hvordan overlevde denne gruppen overlevde krisene som tok livet av dinosaurene, sier Liow.
Hun trekker en parallell til koronaviruset.
– Hvis vi ikke visste hvordan de forskjellige stammene av SARS-CoV-2 er i slekt med hverandre, ville det vært mye vanskeligere å forstå hvordan sykdommen utviklet seg, og det ville vært vanskeligere å forutsi hvor den er på vei, sier Liow.
Vitenskapelig artikkel:
Russel Orr, Emanuela Di Martino, Mali Ramsfjell, Kjetil L. Voje, Lee Hsiang Liow mfl: Paleozoic origins of cheilostome bryozoans and their parental care inferred by a new genome-skimmed phylogeny. Science Advances, mars 2022.
Tekst: Eivind Torgersen
Nøkkelord
Kontakter
Gina AakreRedaktør, Titan.uio.no
Tel:92879847gina.aakre@mn.uio.noBilder


Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
«Kalde» kreftsvulstar som vert gjort «varme» gjev nytt håp for immunterapi mot prostatakreft8.11.2024 09:39:55 CET | Aktuelt
Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.
Slik kan et fremtidig astronomisk teleskop bidra til det grønne skiftet16.10.2024 09:00:00 CEST | Aktuelt
Det planlagte AtLAST-teleskopet i Atacama-ørkenen kan bane vei for lokale energisamfunn rundt observatorier i tynt befolkede områder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom