Resultatene presenteres i en rapport som NIBIO Svanhovd har laget på oppdrag fra Rovdata.

I 2021 ble det for trettende år på rad gjennomført en landsomfattende innsamling av prøver fra brunbjørn for DNA-analyser i Norge.

Analyserte over 1500 prøver

I løpet av fjoråret ble det analysert til sammen 1513 prøver med antatt opphav fra brunbjørn, hvorav 949 ekskrementprøver, 547 hårprøver, 4 urinprøver og 13 vevsprøver.

Av de 1513 analyserte prøvene ga 61 prosent et positivt utslag for brunbjørn DNA, og 51 prosent resulterte i DNA med tilstrekkelig kvalitet for individbestemmelse.

– Til sammen ble det identifisert 160 brunbjørner, som er et minimumstall for bjørner som har vært innom Norges grenser i løpet av 2021.  67 var hunnbjørner, mens 93 var hannbjørner. . Som tidligere år ble det påvist flest brunbjørner i fylkene Troms og Finnmark (68), Innlandet (66) og Trøndelag (25), forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Innlandet hadde i 2021 det høyeste antallet påviste individer siden overvåkningsprogrammet startet i 2009.

Tre av fire var kjent fra før

Av de 160 brunbjørnene som ble påvist i Norge i fjor var 116 individer (73 prosent) kjent fra før. Bjørnene som ikke er kjent fra før er enten unger som er født inn i bestanden, eller så er de innvandret fra våre naboland eller ikke fanget opp i tidligere års innsamlinger.

– Av de 160 brunbjørnene som ble påvist i Norge i 2021, var 32 individer tidligere påvist med DNA-analyse i Sverige, Finland eller Russland, sier Snorre Hagen, leder hos NIBIO Svanhovd.

Positiv utvikling

Trenden med økning i antall registrerte hunnbjørner på landsbasis fortsetter, og det er godt nytt for bjørnebestanden. I 2020 ble det påvist rekordmange hunnbjørner i Norge, og i fjor økte antallet med ytterligere to. 

–  67 hunnbjørner er det høyeste antall som er påvist i Norge siden 2009. Med bestandsmål som er rettet mot årlige bjørnekull er det positivt for bestanden at antall hunnbjørner går opp, sier Kindberg. 

Under bestandsmålet

Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge, og bestanden var i 2021 under målet.

Hvor mange ungekull som fødes årlig blir beregnet med en modell som tar utgangspunkt i antall registrerte hunnbjørner, og hvor disse er påvist i Norge i løpet av året. Det ble estimert at det ble født 8,1 bjørnekull (95 prosent konfidensintervall: 3,6-13,2) på landsbasis i 2021. Det er en liten nedgang fra 8,5 året før.

–  Reduksjonen skyldes utviklingen i rovviltregion 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) som etter en oppgang i 2020, hadde en nedgang i estimatet fra 2,9 til 1,6 bjørnekull i fjor, sier Kindberg.

Les hele rapporten her:

Fløystad, I., Brøseth, H., Hansen, A. S. B., Søvik, I. H., Eiken, H. G. & Hagen, S. B. 2022. Populasjonsovervåking av brunbjørn. DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2021. NINA Rapport 2125. Norsk institutt for naturforskning.

Du finner resultater fra alle analyserte bjørneprøver i Rovbase.

Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:

• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
• Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• I 2021 ble det for 13. år på rad gjennomført en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
• Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen av hunner og hanner, samt å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
• Innsamlingen av ekskrementer, hår og urin i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
• NIBIO Svanhovd analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.