Idretten trenger en bedre strømpakke

Det er positivt at regjeringen ser behovet for en kompensasjonsordning for idretten, men den må omfatte hele idretten slik at aktiviteten i idrettslagene kan opprettholdes. Mange idrettslag har store utfordringer knyttet til de høye strømregningene, og det kan bety redusert tilgang til idrettsanleggene og dermed mindre aktivitet.

– Vi sendte tidlig i prosessen et innspill til kulturministeren der hovedbudskapet var at alle idrettslag som opplever å få en stor økning i energikostnader måtte få glede av ordningen uavhengig av om kostnadsveksten var knyttet til strøm, fjernvarme, gass eller andre energikilder. I tillegg påpekte vi at ordningen må gjelde uavhengig av om eierskapet er organisert direkte i idrettslaget, i en stiftelse, i et aksjeselskap eller på annen måte. Dette har vi i liten grad fått gjennomslag for, sier generalsekretær Nils Einar Aas i Norges idrettsforbund.

Slik ordningen er foreslått utformet er det etter idrettsforbundets syn rene tilfeldigheter og beslutninger tatt av idrettslagene lenge før strømkrisen oppsto som avgjør om de faller inn under ordningen eller ikke. Dette er uheldig, og her er det viktig med en større grad av likebehandling.

Gjennomsnittsprisen for strøm for månedene desember til mars var 30 øre/kWh i perioden 2015-2020, mens innslagspunktet for ordningen er 70 øre/kWh. Det vil si at idrettslagene må dekke mer enn en dobling av prisen før kompensasjonen slår inn. Dette er etter Norges idrettsforbunds syn en for stor økning, og vi har foreslått at innslagspunktet senkes til 50 øre/kWh. Selv med dette forslaget vil idrettslagene oppleve en stor kostnadsøkning.

– Regjeringen har foreslått at det er kommunene som skal forvalte strømkompensasjonen. Dette er en god løsning da kommunene kjenner idretten godt, og vi er overbevist om at kommunene vil kunne fordele pengene raskt og effektivt til lagene uavhengig av ordningens utforming avslutter generalsekretæren.