Nå skal den kritiske medieforståelsen i befolkningen måles i hele Norden

I takt med digitaliseringen er det blitt tydelig hvor viktig den kritiske medieforståelsen er for at innbyggerne skal kunne delta aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap. Det handler blant annet om å kunne skille falske fra ekte nyheter, identifisere desinformasjon og håndtere sjikane som hatefulle ytringer. Alle de nordiske landene jobber med å styrke den kritiske medieforståelsen i sine befolkninger.

Medietilsynet har allerede mye innsikt i folks kritiske medieforståelse

Medietilsynets undersøkelser viser at de yngste og eldste har størst utfordringer, blant annet sliter de mer med å skille kommersiell, offentlig og redaksjonell informasjon fra hverandre enn resten av den norske befolkningen. Undersøkelsene viser også at de unge opplever mer sjikane og at de eldre har mer problemer med å kjenne igjen falske nyheter enn resten av befolkningen.

– Medietilsynet har vært i front og har allerede gjennomført to større befolkningsundersøkelser om kritisk medieforståelse, som har gitt mye nyttig innsikt. En felles nordisk tilnærming kan bidra til å styrke dette innsiktsarbeidet ytterligere, sier Velsand.

Offentlig anbud om kritisk medieforståelse på tvers av de nordiske landene

For å bygge opp denne kunnskapen ønsker de nordiske mediemyndighetene å utvikle en felles og vitenskapelig forankret metode for å måle og sammenligne kunnskap, ferdigheter og holdninger i befolkningen på forskjellige felt innenfor området kritisk medieforståelse. – Vi går nå ut med et offentlig anbud der vi søker etter en aktør som kan fullføre metodeutviklingen og gå i gang med målingene, sier Velsand.

Kritisk medieforståelse handler om kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å finne, analysere, kritisk vurdere, lage og spre informasjon i ulike medier og sammenhenger – noe mennesker i alle aldre trenger for å kunne delta i demokratiet og stå imot utilbørlig informasjonspåvirkning.

– I dagens komplekse medielandskap er kritisk medieforståelse avgjørende for at vi skal kunne forsvare frihetene og rettighetene våre. Alle trenger å vite hvordan de finner troverdig informasjon og å beherske grunnleggende kildekritikk, sier Anette Novak, direktør ved Statens medieråd, initiativtaker og Sveriges representant i samarbeidsprosjektet.

Gjør det mulig å sammenligne utviklingen over landegrensene

Ved å gjennomføre undersøkelsen regelmessig over tid blir det mulig å avdekke eventuelle endringer og forskyvninger i det enkelte land, mellom land, målgrupper og områder.

– Resultatene blir et viktig grunnlag for å kunne utvikle målrettede tiltak for å styrke den kritiske medieforståelsen, sier Velsand.

Nordiske mediemyndigheter, med støtte fra Nordisk ministerråd, står bak arbeidet med målingen. I tillegg til Medietilsynet i Norge, står Statens medieråd i Sverige, Medierådet for børn og unge i Danmark, Kansallinen audiovisuaalinen instituutti (KAVI) i Finland og Fjölmiðlanefnd i Island bak det offentlige anbudet.

Se det offentlige anbudet her

Les mer om dette arbeidet på nettsiden til Statens medieråd i Sverige