Frivillig innsats mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap
I mer enn to tiår har norsk integreringspolitikk forsøkt å hindre familiers bruk av tvang og vold for å bestemme over valg av ektefelle og statusen for ekteskapet. De siste årene har i økende grad også oppmerksomheten blitt rett mot negativ sosial kontroll – foreldres og familiers bruk av kontroll, press og restriksjoner i unge menneskers liv.
Frivillige organisasjoner har helt siden den første handlingsplanen mot tvangsekteskap i 1998 hatt en viktig rolle i arbeidet med å forebygge og motvirke slike praksiser, samt å bistå unge mennesker som har brutt med familiene sine.
I to nye forskningsrapporter, utarbeidet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), undersøker og diskuterer Fafo disse organisasjoners rolle generelt (rapport 1), samt egen mentorordninger drevet av frivillige organisasjoner spesielt. Disse skal hjelpe utsatte enkeltpersoner til å etablere en selvstendig tilværelse (rapport 2).
Begge rapportene – som vil presenteres og diskuteres på et eget Fafo-seminar 13. januar – viser at de frivillige organisasjonenes innsats innebærer en del dilemma og utfordringer.
– Denne typen frivillig arbeid kan være svært krevende, men også betydningsfullt. Eksempelvis mentorordningen kan bety mye for målgruppen når dette fungerer godt. Noen av de som har brutt med familiene sine opplever å være nokså alene i verden når de skal forsøke å etablere en voksentilværelse på egenhånd, forteller Fafo-forsker Ragna Lillevik.
Fra forebygging til konfrontasjon
Frivillige organisasjoner har lenge kunnet søke om økonomisk støtte gjennom en nasjonal tilskuddsordning forvaltet av IMDi og etter hvert 20 utvalgte kommuner. I 2019 fikk totalt 82 prosjekter tildelt støttemidler.
Organisasjonene som mottar støtte, kan ha svært ulike innfallsvinkler. De spenner fra å jobbe med ren forebygging overfor relevante grupper, til direkte støtte og hjelp til dem som står i en situasjon de ønsker å komme seg ut av. Noen arbeider gjennom åpen dialog, andre er mer konfronterende.
Sett under ett får like fullt de frivillige organisasjonene gode skussmål av Fafo-evalueringen.
– Det er mye god og viktig kompetanse å finne i de frivillige organisasjonene. Et bredere samarbeid mellom frivillige, organisasjoner, politikere og myndigheter og forskning – der man kritisk diskuterer tilnærminger og tiltak – kan likevel bidra til å styrke innsatsen, forteller Lillevik.
De fleste organisasjonene er da også godt fornøyde med eget arbeid og egne tiltak. Mange organisasjoner er også fornøyde med at de i det hele tatt får tilskudd til å drive tiltak.
– Samtidig har vi funnet til dels stor misnøye og frustrasjon rundt hvordan tilskuddsordningen er utformet – at pengene deles ut på vårparten og må brukes opp i løpet av året. Flere organisasjoner opplever at dette gjør det vanskelig å arbeide langsiktig, noe som særlig kan gå ut over arbeidet med å bygge tillit i miljøer over tid, sier Lillevik.
Hjelpen ut av familiens kontroll
En av rollene frivilligheten fyller, er å støtte unge voksne som bryter med familien. Våren 2019 etablerte myndighetene en mentorordning som – i regi av frivillige organisasjoner – skulle gi unge voksne som er i en slik situasjon, noen å høre til når de skal etablere seg på egenhånd.
Målgruppa har til felles at de har brutt med eller har svært lite kontakt med sin familie av ulike grunner relatert til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og/eller æresrelatert vold. Dette har gjort at de har mistet sitt fellesskap. Samtidig har mange av dem liten øvelse i å være alene.
Fafo har her særlig sett på tre konkrete tiltak: Røde Kors’ «Mentorfamilie», Norske Kvinners Sanitetsforenings tilbud «Ressursvenn» og nettverket «Sammen» i regi av Oslo Krisesenter.
De to førstnevnte er bygget på frivilliges innsats med å gi de unge som bryter med sin familie noe annet enn det profesjonelle hjelpere kan gi: noen å være sammen med, noen som kjenner «hele dem» og kan bety noe for dem på et personlig plan.
– Når disse tilbudene fungerer, er de svært viktige i de unges liv. Men når de ikke fungerer, kan de også gi stor skuffelse og nye vonde erfaringer. Det er en veldig personlig og spesiell type frivillighet, som gjør at det kreves et profesjonelt organisasjonsapparat rundt den enkelte frivillige for å sikre faglighet, oppfølging, kvalitet, sikkerhet og kontinuitet i tilbudet, kommenterer Lillevik.
I sum bidrar ordningene til å dekke store emosjonelle og sosiale behov hos målgruppa. Frivillige og frivillige organisasjoner har et annet utgangspunkt enn offentlige tjenester for å kunne få dette til, konkluderer Fafo-forskerne.
De anbefaler derfor at mentorordninger videreføres, med frivillige organisasjoner fortsatt i front.
– Dette betyr likevel ikke at myndigheter, forvaltning og organisasjoner kan lene seg tilbake i trygg forvissning om at dette arbeidet ikke bør videreutvikles. Mentorordningen er eksempel på tiltak som må være i kontinuerlig endring og utvikling, basert på kartlegginger, erfaringsutvekslinger, forskning – og ikke minst debatt, vektlegger Fafo-forskeren.
Peker på kulturelle tradisjoner som viktigste årsak
Fafo-forskerne har også undersøkt hvordan de frivillige organisasjonene vurderer selve problematikken – tvangsekteskap og negativ sosial kontroll i Norge.
I en spørreundersøkelse pekte representanter på at følgende kategorier i svært eller ganske stor grad bidrar til å opprettholde slike praksiser:
- Kulturelle tradisjoner: 41 prosent
- Lav utdanning: 31 prosent
- Kunnskapsmangel: 28 prosent
- Religion: 25 prosent
- Dårlig økonomi: 21 prosent
- Annet: 16 prosent
Seminar løfter debatten
På Fafo-seminaret 13. januar vil rapportene presenteres og frivillige innsatser mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold debatteres.
Vi spør hva det er rimelig å forvente at frivillige organisasjoner skal kunne løse av oppgaver, og hvorvidt frivilligheten som utøves møter målgruppens behov.
Ved siden av presentasjonene fra Fafo-forskerne Beret Bråten og Ragna Lillevik, deltar følgende i debatten:
- Nancy Herz: statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun har bakgrunn som forfatter og samfunnsdebattant.
- Himashi Saltbones Patel: prosjektleder for Røde Kors Mentorfamilie, Oslo Røde Kors – ett av prosjektene i mentorordningen som en av Fafo-rapportene handler om.
- Elisabeth Grøtteland: seniorrådgiver i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og sentral i utviklingen av mentorordningen.
- Ingrid Smette: postdoktor ved Universitetet i Oslo, prosjektet Living the Nordic Model. Har blant annet forsket på foreldre med innvandrerbakgrunn, hvordan konseptet negativ sosial kontroll kan forstås, og på sivilsamfunnsaktørers betydning i voldsfeltet.
Sendingen kan følges direkte på Fafo.no. Her kan også begge rapportene leses i sin helhet.
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Se Fafo-seminaret torsdag 13. januar, kl. 10.00–11.15Videokanal
Nøkkelord
Kontakter
Stein R. FredriksenInformasjonssjef
Tel:+47 99591959stein.roar.fredriksen@fafo.noBilder
Lenker
Om Fafo
Forskningsstiftelsen Fafo er et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Fafo ble etablert i 1982 og har til formål å utvikle kunnskap om deltakelse, levekår, demokrati, utvikling og verdiskapning. Basert på høye forskningsetiske og metodiske standarder er ønsket å bidra til samfunnsmessig fornyelse. Med et historisk utgangspunkt i norsk fagbevegelse er Fafos aktivitet basert på å levere kritisk og handlingsorientert forskning om arbeidsliv og velferdspolitikk til sentrale beslutningstakere og beslutningsprosesser.
www.fafo.no
Følg pressemeldinger fra Fafo
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Fafo på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Fafo
Mange LO-tillitsvalgte frykter konsekvensene av det grønne skiftet18.6.2024 06:05:00 CEST | Pressemelding
LOs tillitsvalgte er overveiende positive innstilt til det grønne skiftet, viser ny spørreundersøkelse. Samtidig svarer 6 av 10 at de frykter de sosiale konsekvensene.
Stor bekymring for demokratiets fremtid blant nordmenn10.6.2024 16:53:50 CEST | Pressemelding
6 av 10 nordmenn er urolige for demokratiets stilling i verden. Det er en av de mest slående resultatene fra en landsrepresentativ spørreundersøkelse som Respons Analyse har gjennomført for Fafo. Temaet for årets Fafokonferanse den 11. juni er usikkerhet, og formålet med undersøkelsen var å se nærmere på hva som skaper usikkerhet i den norske befolkningen.
Økt oppslutning om EU-medlemskap i ny måling10.6.2024 16:52:26 CEST | Pressemelding
Fafo har siden 2016 stilt spørsmål om befolkningens holdninger til EU-medlemskap og EØS-avtalen. I 2024 er det 25 prosent av befolkningen som vil bli medlem av EU, en økning fra 13 prosent i 2016 og 14 prosent i 2019. Andelen som svarer ja til EU-medlemskap er sammenfallende med tall publisert i Nettavisen 10. juni.
Arbeidsinnvandring er nødvendig for å sikre nok arbeidskraft10.6.2024 16:49:47 CEST | Pressemelding
En befolkningsundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Fafo viser at 6 av 10 mener at arbeidsinnvandring er nødvendig for å sikre nok arbeidskraft i Norge. Det er i liten grad bekymring for at arbeidsinnvandrere kan presse svake grupper ut av arbeidslivet eller gjøre det vanskeligere for norsk ungdom å få seg jobb.
Press Invitation: Webinar on Third country posted workers flying under the radar10.4.2024 16:09:34 CEST | Presseinvitasjon
One of the most vulnerable groups of workers within the EU/EEA consists of workers from countries outside the EU, that are posted from one EU Member State to another. Posting from third countries is an increasingly prevalent phenomenon, but the issue appears to be escaping notice in many countries.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom