Løser risikooppdrag med ny robotteknologi

LKAB (Luossavaara Kiirunavaara Aktie Bolag) en av Sveriges eldste industribedrifter. Selskapet bryter jernmalm i Kiruna og Malmberget, og har siden 1902 fraktet over en milliard tonn med jernmalm over grensa til losseanlegget i Narvik.

- LKABs anlegg i Narvik er et knutepunkt for skipstransporten, og de har kapasitet til nærmere 20 millioner tonn jernmalm per år. Hvis deler av anlegget stopper opp, kan det få store økonomiske konsekvenser for konsernet. Det var en utfordring både LKAB og AF Decom ønsket å ta tak i, forteller Jarle Bøckman, prosjektleder i AF Decom.

Fare for ras

SILA-anlegget i Narvik består av 12 enorme fjell og betongsiloer som drives med avansert automatikk, og de spesialdesignede malmvognene kan losses på bare 5 sekunder. Det betyr at et malmtog med 68 vogner kan losses på knappe 6 minutter. Under siloene er det i alt 2,8 kilometer tunneler som blant annet huser transportbånd for malmpelletsen. Fra havna i Narvik skipes så jernmalmen ut til land over hele verden.

Anlegget er i kontinuerlig drift gjennom hele året, og har siden oppstart håndtert flere hundre millioner tonn jernmalmspellets. Det fører selvsagt til slitasje på både sjakter, siloer, stup og transportbånd. Vedlikehold utføres vanligvis etter nøye planlagte vedlikeholds-stopper som utføres av drifts- og mekanisk personell. Unntaket er de komplekse silokonstruksjonene hvor tilkomst og rasfare utgjør en for stor risiko for personellet.

- Vi startet opp ett prosjekt for å finne ut hvordan vi kunne drive sikringsarbeid i en rekke stålsjakter LKAB har hatt utfordringer med, forteller Andreas Framnes prosjektleder for LKAB.

Sjaktene befinner seg i fjellet mellom en bunntunnel og fjellsilo 66 meter under dagnivå. LKAB ønsket mulighet for drift av bandtransportøren under sjaktene mens prosjektet pågikk, samtidig som arbeidet ikke måtte være til hinder for de 8.000 tonn tunge malmtogene som trafikkerer og losser påjernbaneterminalen.

- Vi ønsket å finne løsninger i prosjektet som kunne eliminere de risikoforholdene vi hadde kartlagt innledningsvis, samtidig som vi etterlevde ønsket om å ikke påvirke den ordinære driften på anlegget. I et prosjektgruppemøte kom vi inn på hvordan oppdrett- og subseanæringen løser utfordringer under vann ved hjelp av fjernstyrte ROV’er og vi startet å lete etter en entreprenør som kunne være interessert i å tilpasse denne typen teknologi for bruk på LKAB sitt anlegg, sier Framnes.

AF Decom med sin underentreprenøren Evirex forsto problemstillingen. Etter en workshop i Narvik ble konseptet med en robot som fjernstyrt kunne utføre arbeid i de risikofylte områdene lansert.

- Vi så allerede fra start at dette har mange gevinster. Det er et godt sikkerhetstiltak som faktisk kan spare menneskeliv der det er stor rasfare. I tillegg kan den utføre reparasjoner mens anlegget er i drift, og på den måten spare både tid og penger, forklarer Bøckman.

Ser på flere muligheter

- Oppgaven vi fikk fra AF Decom var relativt spennende; man skal henge i mellom et jernbanespor, senke oss ned 60 meter, henge i løse luften i et bekmørkt rom og skjære ut noen av verdens hardeste materialer. Alt dette i en atmosfære som knekker de fleste maskiner i løpet av timer og alt mens Nord-Europas tyngste lokomotiv kontinuerlig kjører over oss. Gjennom et tverrfaglig og integrert team på tvers av organisasjoner, med ulike spisskompetanser, ble det utviklet en ferdig løsning på bare åtte uker. Utstyret ble ferdigutviklet og prosjektet gjennomført til avtalt tid og budsjett. Vi er utrolig stolte av å være med AF Decom i slike prosjekter og innser at vårt integrerte samarbeid muliggjør løsninger som er helt i forkant av hva som er teknologisk mulig å gjennomføre, sier Kjetil Njærheim , som er styreleder i Envirex.

I dag er Decom X kun testet ut på LKABs anlegg, men på sikt vil AF Decom og Envirex se på andre bruksmuligheter for roboten.

- Det er mye arbeid som må utføres i både siloer og gruver med trang adkomst og rasfare, og her kan Decom X ha potensial til å kunne løse sikkerhetsutfordringene, sier Bøckman.