Ny forskning utført av SFI Foods of Norway ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), viser at fôr basert på ingredienser dyrket på rester fra den norske skogen, kan påvirke bakteriene i tarmen til grisene. Forskerteamet fant at det alternative fôret økte mengden melkesyreproduserende bakterier i tynntarmen, som kan beskytte mot infeksjoner hos smågriser.

Stanislav Iakhno har lenge jobbet med effekten av gjær dyrket på sukker fra norske grantrær i grisefôr, og har nylig levert sin doktorgradsavhandling ved NMBU Veterinærhøgskolen på temaet. Han er sikker på at den nye fôringrediensen påvirker grisenes helse.

– Grisene som fikk gjærbasert fôr, vokste like godt som de grisene som fikk vanlig fôr. Vi ønsket også å evaluere hvilken effekt fôret ville ha på grisens tarm, forklarer Iakhno.

Husdyrnæringen behøver alternative proteinråvarer til bruk i fôr for å dempe presset på eksisterende ressurser og spesielt for å unngå å bruke ressurser som konkurrerer med menneskemat. Protein fra gjær dyrket på sukker fra trær er et bærekraftig alternativ. Gjær er en mikrobiell proteinkilde med et proteininnhold på 50-58 prosent. Et av hovedområdene til Foods of Norway er å utvikle gjær produsert av lokale, fornybare naturressurser, som biprodukter fra skogbruket og næringsmiddelindustrien, til bruk i fôr til husdyr og fisk.

Oppmuntring av bakterier
Forskerne utførte flere forsøk med gjær i fôret, og fant at det hadde en positiv effekt på bakteriesammensetningen i tarmen til grisene. Det var som forventet, forklarer Iakhno.

– Celleveggene i gjær er rike på en type fiber som bare noen av mikroorganismene i tarmen kan fordøye. Derfor er det ikke overraskende at mengden melkesyreproduserende bakterier økte hos smågrisene, ettersom disse bakteriene har enzymene som trengs for å fordøye fiberet, sier han.

Å ha melkesyreproduserende bakterier i tarmen er vanligvis helsefremmende, og funnene i dette prosjektet peker på et potensiale for bruk av alternative råvarer i fôr for å styre tarmmikrobiotaen i en positiv retning. Det betyr at man ved bruk av visse fôrråvarer kan styre sammensetningen av bakteriene i tarmen for å oppnå en ønsket effekt.

Basert på funnene i prosjektet påpeker Stanislav at å fremme veksten av gunstige tarmmikrober som allerede er til stede i grisens tarm kan ha en fordelaktig effekt, som kan sammenlignes med den effekten man får ved bruk av probiotika i fôret.

– Vi mener derfor at det kan være mulig å fremme gunstige bakterier ved å bruke visse, nye fôringredienser til husdyr, sier han.

Neste skritt
I fôret grisene fikk, var opptil 40 prosent av proteinet i et vanlig soyabasert fôr erstattet med protein fra gjær.

– Hovedfunnet i dette prosjektet er at fôr basert på gjær påvirker bakteriene i tarmen til grisene, men mekanismene for dette må kartlegges nærmere. Det vi kan se nå, er at mikrobiotaen endres, og at denne endringen ikke påvirker helsen til nedre tarm, sier Iakhno.

Videre bør det vurderes om endringene i grisenes tarmmikrobiota kan relateres til dyrenes generelle helse, forklarer han.

– Denne forskningen har gitt oss en rekke interessante funn som har økt kunnskapen vår om hvordan gjærbasert fôr påvirker tarmhelse. Dette gir et godt grunnlag for videre forskning på temaet, sier forskeren.

Foods of Norway er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, finansiert av Norges forskningsråd og 20 industripartnere. Senteret har som mål å bidra til vekst og økt verdiskaping i norsk havbruk og landbruk ved å utvikle bærekraftige fôringredienser fra naturlige bioressurser som ikke er egnet som mat for mennesker.