Da verdensbegivenhetene kom til Sandefjord

Hva gjør du når de internasjonale nyhetshendelsene fra kveldens TV-sendinger havner i fanget ditt når du kommer på jobb dagen etterpå? Det var nettopp det Lise Tanum Aulie, rådgiver i Sandefjord kommune, opplevde en dag i slutten av august. Nato trakk seg ut av Afghanistan. Taliban tok over, med hurtigtogsfart. Med erfaringene fra forrige gang Taliban regjerte friskt i minne, gjorde folk desperate forsøk på å komme seg ut av landet. Norge evakuerte nordmenn og afghanere som på ulike vis hadde tilknytning til Norge. 

Kort varsel

Dermed fikk Sandefjord kommune oppgaven med å organisere ankomsten til ca 700 afghanere på to timers varsel. ​På grunn av korona, måtte alle inn i mottakssystem i Norge. Tanum Aulie fikk ansvar for å skaffe helseressurser.

Vi stiller det selvfølgelige spørsmålet; hvordan opplevde dere situasjonen?

– Før det første forstod vi ikke hvilken oppgave vi stod foran før vi begynte å levere. Vi hadde ingen mulighet til å forestille oss hva de 700 afghanerne trengte av ulike helsetjenester. Ingen andre kunne heller si oss hvilke behov de ville ha, sier Tanum Aulie om utgangspunktet for det som var en svært uoversiktlig situasjon. 

– Dermed var det bare å sette i gang, ta i mot dem så godt vi kunne, få erfaringer og fortløpende identifisere de tjenestene vi så det var behov for. I takt med at vi skaffet oss kunnskap om hva afghanerne trengte, gikk vi opp grensegangene mellom hva som var kommunens ansvar å gi og hva som var andres ansvar, forteller hun. 

Kompetansemangel 

Kommunen så veldig fort at her trengtes det kompetanse i en mengde og i en variasjon som den selv ikke kunne stille opp med på kort varsel. Mange var traumatisert etter voldsomme opplevelser og påkjenninger i Afghanistan rett før de reiste, noen kvinner var gravide osv. Her måtte blant annetsykepleiere, lege og jordmor på plass. 

Veien til å kontakte et bemanningsbyrå ble kort.

– Vi i kommunen hadde ikke kapasitet til å begynne og ansette folk. Vi hadde mer enn nok med å håndtere selve situasjonen. Dermed kontaktet vi Randstad Care og gjorde avtale om at bemanningsbyrået skulle hjelpe oss og få på plass kompetanse etterhvert som vi så hva som trengtes, forteller Taunum Aulie. 

Rask respons

Bemanningsbyrået snudde seg raskt rundt og begynte å etterlyse sykepleiere, jordmødre osv i sine systemer. Det gjaldt å finne folk som hadde mulighet til å stille i Sandefjord på svært kort varsel. Utfordringen gikk også ut i egne rekker på kontoret i byrået: Var det noen av sykepleierne der som kunne bidra med å ta noen vakter? Det forutsatte selvsagt rimelig oppdatert sykepleiekunnskap. Sist ansatte sykepleier meldte seg. Hun endte med å ta flere vakter, i tillegg til at hun rekrutterte fra venneflokken. 

Randstad Care har en samarbeidsavtale med Leger uten grenser. Behovet for folk ble også formidlet dit. Flere meldte seg til tjeneste, folk som var hjemme mellom oppdrag i utlandet. Disse hadde selvsagt en verdifull tilleggskompetanse; erfaring fra denne type akutte situasjoner.  

– Denne situasjonen har vært mye mer komplisert enn å leie inn folk i vanlig drift. Nettopp fordi situasjonen var så krevende ble det noen diskusjoner underveis. Men vi kom i mål med oppdraget og er fornøyd, sier Tanum Aulie i Sandefjord kommune.