Ny antologi om arven etter Hauge og hva dette betyr for oss i dag

Fagmiljøet knyttet til Hauge School of Management ved NLA Høgskolen gir i anledning 250- årsjubileet for Hans Nielsen Hauges fødsel ut en forskningsbasert artikkelsamling (antologi) i bokformat. Temaet er haugiansk entreprenørskap og samfunnspåvirkning: «In the Legacy of Hans Nielsen Hauge. Entrepreneurship in Economics, Management, Education, and Politics». Her presenteres forskning om Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og hans etterfølgere, haugianerne, sin innflytelse over næringsvirksomhet og samfunnsutvikling.

Boken består av 11 kapitler eller artikler som ser nærmere på ulike områder som haugianernes motivasjon for entreprenørskap, virksomhetenes samfunnsengasjement og hvordan de kombinerte dette med lønnsom drift. Dessuten beskrives deres politiske engasjement, hvordan de utdannet og trente de som hadde talent for næringsvirksomhet, hva som kjennetegnet virksomhetene og hvordan de reduserte risiko. Dessuten blir den positive sammenhengen mellom protestantisme, entreprenørskap og økonomisk vekst, både i lys av forskningen på området og egne undersøkelser.

Et viktig perspektiv som løftes frem i boka er at flere av prinsippene Hauge og de haugianske virksomhetene jobbet etter er anvendbare i dag og faktisk passer godt med flere moderne økonomi- og lederteorier. Dessuten kan deres kombinasjon av god og sunn forretningsdrift og et genuint samfunnsengasjement være til inspirasjon i vår tid.

- Vi håper boka kan inspirere til samfunnsbyggende innsats i dag, hvor vi står overfor store utfordringer med omstilling i næringsliv og samfunnet ellers, sier redaktørene Truls Liland og Ola Honningdal Grytten. Videre understreker de følgende: -Haugianerne var pionerer på flere områder og bidro til et bedre samfunn på en rekke områder. De så på nestekjærlighet, forvalteransvar og likeverd som mer enn teoretiske idealer, som de søkte å praktisere i det de foretok seg. For dem handlet dette om å leve ut sin kristne tro i praksis.

I sitt forord skriver tidligere statsminister Erna Solberg blant annet om Hauge og haugianernes viktige samfunnsmessige rolle knyttet til lese- og skriveopplæring, næringsutvikling og likeverd. Statsministeren sier videre at: «Hauge var en mann forut for sin tid, som gjennom sin kristne tro ble inspirert til å arbeide for et bærekraftig næringsliv i et solidarisk samfunn».

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sier i etterordet at Hauge var en forkjemper for demokrati og likeverd, samt at han var en talsmann for ytrings- og forsamlingsfrihet. Dette sammen med et ekte og sterkt samfunnsengasjement gjorde at Hauge og haugianerne har vært med å forme det moderne Norge.

Mer om antologien

Noe av hensikten med artikkelsamlingen «In the Legacy of Hans Nielsen Hauge. Entrepreneurship in Economics, Management, Education and Politics» er å utforske og drøfte den samfunnsmessige påvirkningen til Hans Nielsen Hauge og de haugianske virksomhetene. Den rike og mangfoldige arven de har etterlatt seg kan også inspirere oss til positivt samfunnsengasjement i dag. Haugianerne ønsket å gi et verdifullt og positivt bidrag til samfunnet, noe de så som sin kristne og moralske plikt å gjøre.

Flere av kapitelene i boka ser nærmere på de mange formene for entreprenørskap og nyskaping haugianerne var involvert i, innen områder som næringsvirksomhet, politikk og utdanning. Her blir både deres motivasjon for entreprenørskap og hva de oppnådde gjennom dette belyst. Koblingen mellom kall, forvalteransvar og gründerskap blir undersøkt og beskrevet, samt andre mulige kilder til motivasjonen for å starte nye virksomheter. To moderne teorier som tjenende lederskap og sosialt entreprenørskap blir brukt for å forklare haugianernes tilnærming til nærings- og samfunnsutvikling, samt deres tenkning knyttet til det å ha en høyere hensikt enn profitt for sine virksomheter. Det er interessant å merke seg her at de haugianske virksomhetene oftest var både lønnsomme og samfunnsnyttige.

Haugianernes politiske innsats og engasjement har det vært forsket noe på tidligere; blant annet har det vært kjent at det var minst 3 haugianerne på Eidsvoll i 1814. To av bokas kapitler går nærmere inn på dette saksområdet og basert på ny og pålitelig kunnskap fra relevante kilder, får vi ny innsikt i hvor mange stortingshaugianere det var, hvilke saker de var opptatt av og deres innflytelse på norsk politikk. Videre drøftes det hvordan arven etter Hauge kan fungere som en verdibasert tilnærming til økonomiutdanning og de haugianske virksomhetenes tilnærming til risiko og porteføljetenkning. Til slutt belyses det historiske forholdet mellom protestantisme, og da spesielt puritanisme, inkludert haugianisme, entreprenørskap og økonomisk vekst. Etter en bred gjennomgang av litteraturen på området og egne funn, demonstreres det at det er en positiv historisk sammenheng mellom disse.