Lover naturvern i FN – partiene helt uenige om oppfølging her hjemme

Natur og klima har blitt hovedsaker i den pågående valgkampen. Motstand mot firefelts motorveier på Sør- og Vestlandet, hyttebygging i Telemark, dumping av gruveavfall Repparfjordeni Finnmark og konflikt om vern av Oslofjorden er bare noen eksempler på saker som har satt dagsorden før valget. Diskusjonen om vern av natur kommer også til å være et hett politisk tema fremover mot det globale naturtoppmøtet til våren. I dag er bare 1 prosent av havområdene, og 3,9 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. 

– Norge er dårligst i klassen når det gjelder marint vern. Dette til tross for at vi var forpliktet gjennom internasjonale avtaler til å ha vernet 10 prosent av havområdene innen 2020. Nå sier verdens ledende havforskere at vi trenger å verne minst 30 prosent av havet innen 2030. Her må Norge gå foran og å være en fyrlykt for verden ved å verne de områdene havforskerne sier er særlig verdifulle og sårbare, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Norge langt fra å innfri kravene

Internasjonalt har Norge allerede sluttet seg til et globalt mål om 30 prosent vern av natur både på land og i havet. Forpliktelsen om vern av natur blir en viktig del av det som skal bli en ny «Parisavtale» for naturen, når verdens ledere skal samles for å finne løsninger på økt arealbruk, overforbruk, forurensing, fremmede arter og klimaendringer som ødelegger naturen. Det er klare forventninger knyttet til den nye naturavtalen, særlig etter at det i fjor ble klart at verden ikke har nådd et eneste ett av de 20 målene som ble satt ved forrige naturavtale fra 2010. Av de 43 delmålene i Aichi-avtalen, klarte Norge bare å nå fire av dem. 

Vern utelukker ikke bruk, men bruken av et område må ikke skade de naturverdiene som finnes der. Hvis man eksempelvis verner et havområde, kan man fortsatt drive regulert fiske etter bestander som tåler det, man kan drive turisme og andre framtidsrettede blå næringer. Men hensynet til naturen skal ha førsteprioritet når man lager spillereglene.

Forpliktelsene må følges opp

– Naturen er livsgrunnlaget vårt som gir oss luft, vann, mat og friluftlivsopplevelser. Derfor er det så viktig å sikre det vi har igjen av naturen – hvis ikke for naturens skyld, så for vår egen, fordi samfunnet vårt ikke kan eksistere uten fungerende økosystemer. Derfor er det bra og nødvendig at Norge jobber for at den nye globale naturavtalen skal inneholde et mål om 30 prosent vern. Men slike målsettinger hjelper jo ingenting hvis landene ikke følger opp. Det må selvfølgelig også gjelde her i Norge, sier Andaur.   

En fersk spørreundersøkelse Opinion har gjort for WWF, viser at flertallet av de spurte mener det er viktigere å verne mest mulig av norsk natur av hensyn til naturmangfoldet,enn å bruke mest mulig natur av hensyn til arbeidsplasser og verdiskapning. Tilsvarende kommer frem i eninternasjonal spørreundersøkelse, der 74 prosent mener klimakrise og vern av natur bør prioriteres fremfor arbeidsplasser og profitt.

Politisk uenighet om norsk natur

Både folks holdninger til vern av natur og Norges forpliktelse til å bidra til vern av natur globalt peker i samme retning. Samtidig viseren partitest WWF har gjennomførtat det er store uenigheter mellom partiene på Stortinget når det gjelder å følge opp målsettingen om vernav vår egen natur her hjemme. 

På spørsmål om hvorvidt partiene vil verne minst 30 prosent av norsk naturpå land og til havs innen 2030, er det kun Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre som har tilstrekkelig god tilnærming til vern av norsk natur og dermed får full score for svarene sine i WWFs partitest. I mellomsjiktet scorer Arbeiderpartiet høyere enn Kristelig Folkeparti og Høyre. Senterpartiet og Fremskrittspartiet havner på bunnen av testen. 

– Det er gledelig at flere partier har gode ambisjoner for natur- og miljøarbeid, men skuffende at noen store partier ikke har høyere ambisjonsnivå.At Høyre vil forplikte seg til 30 prosent vern av natur globalt, men ikke på hjemmebane, det rimer ikke. Alle land må starte med seg selv, inkludert Norge, sier Andaur.