Slik er Audis vei mot klimanøytral mobilitet

• Taktskifte i overgangen til elektrisk mobilitet: Mer enn 20 modeller allerede i 2025
• Samarbeid med kraftleverandører: Audi krever utbygging av fornybare energikilder
• Helhetlig tilnærming til bærekraft: Tallrike tiltak innen forsyningskjeden, produksjonen og logistikken
• Smart gjenbruk av batterier, og resirkulering av batterimaterialer

For å bli en ledende tilbyder av karbonnøytral mobilitet, optimerer Audi også alle ledd i forsyningskjeden, og forplikter seg til utbyggingen av fornybar energi. Under «Spotlight Sustainability» på Audis mediedager i forkant av bilutstillingen IAA i München, presenterte selskapet sin visjon for klimanøytrale fabrikker, og viste hvordan bærekraftstiltak blir gjennomført i forsyningskjeden.

Audi skal bli et karbonnøytralt selskap innen 2050. Innen 2025 er det planlagt mer enn 20 helelektriske bilmodeller. Samtidig vil Audi redusere det økologiske fotavtrykket fra sin kjøretøyflåte med 30 % sammenlignet med 2015.

Ett sentralt mål er gjøre produksjonen karbonnøytral innen 2025. Dette er allerede oppnådd som mellommål ved Audis produksjonsanlegg i Ungarn og Brüssel. Premiummerket ser på alle prosessene for å oppnå de overordnede målene: Opprinnelsen til råmaterialene, selve produksjonen, men også bruksfasen og resirkuleringen.

Produksjonen: Der alt begynner

Selve batteriet er den mest energikrevende delen av elbilproduksjonen, det står for nesten en fjerdedel av samlet utslipp per produserte bil. Derfor var det også her Audi begynte det målrettede arbeidet mot nullutslipp. Allerede i 2018 initierte selskapet «CO₂ Program in the Supply Chain» for å finne muligheter for å redusere utslippene, sammen med underleverandørene. Lukkede kretsløp for materialer og bruk av grønn energi står sentralt her.

Disse tiltakene vil få sin fulle virkning innen 2025. Ifølge beregninger gjort av Audi og deres underleverandører, har dette et potensial til i gjennomsnitt å kunne spare 1,2 tonn CO₂ per bil. Bare i 2020 sparte Audi til sammen 335 000 tonn CO₂ i forsyningskjeden. Utslippsreduksjonen sammenlignet med 2019 var på 35 000 tonn.

Grønn energi, mer resirkulering, mindre avfall

Allerede til produksjonen av den første elektriske bilen fra Audi, e-tron, var det kontraktsfestet at energien til batteriproduksjonen skulle komme fra fornybare kilder. Dette gjelder selvsagt fremdeles. Audi har forpliktet seg til tallrike initiativ sammen med side partnere, noe som for eksempel inkluderer medlemskap i «Global Battery Alliance». Denne plattformen ble etablert i 2017, på initiativ fra «World Economic Forum».

Audi gjør også forsyningskjeden mer bærekraftig ved å benytte resirkulerte materialer. Aluminiumsavfall fra pressverket returneres til leverandøren. Dette betyr mindre behov for primæraluminium, og dermed mindre karbonutslipp. Med innføringen av «Aluminium Closed Loop» kunne Audis pressverk spare til sammen 165 000 tonn CO₂ i 2020.

I tillegg benyttes resirkulerte materialer i stadig flere komponenter. Det sparer ikke bare karbonutslipp, men er også mer økonomisk. Rundt 27 deler i Audi Q4 e-tron er laget av materialer som har vært brukt før. Utvendig er dette for eksempel delen som blir brukt til å feste kjølekomponentene, frontlyktene og støtfangeren – en del der det stilles høye mekaniske krav.

Innvendig: Setetrekk laget av flasker

Innvendig blir resirkulerte materialer benyttet i isolasjons- og dempematerialer, men også mange synlige overflater inneholder gjenbruksråstoff. Dette inkluderer tepper og deler av bagasjeromsinnkledningen. I S line-interiøret, er sportssetene trukket med Dinamica mikrofiber i kombinasjon med kunstlær. Dinamica består av 45 % polyester, og dette er råstoff som er resirkulert fra PET-flasker eller gamle tekstiler.

Gulvteppene i Audi e-tron GT er i Enonyl, et materiale som består 100 % av resirkulerte nylonfibre. Her gjenbrukes produksjonsavfall, gamle tekstiler og tepper – eller utrangerte fiskegarn. Det går med opptil 45 1,5-liters PET-flasker i setene til en ny Audi A3.

Kunstig intelligens overvåker forsyningskjeden

Volkswagengruppen har utarbeidet bærekraftskrav til sine partnere i «Code of Conduct for Business Partners». Dette følges nøye opp, og en bærekraftsrangering har vært et obligatorisk kriterium for inngåelser av kontrakter med Audi siden 2019.

Audi har benyttet kunstig intelligens for å monitorere forsyningskjeden siden oktober 2020. Dette komplimenterer tradisjonelle overvåkningsmetoder. Analysen avdekker bærekraftsrisikoer som for eksempel miljøutslipp, brudd på menneskerettigheter og korrupsjon. Den største fordelen med dette, er at potensielle risikoer kan avdekkes mye raskere.

Verdifullt vann og naturhabitater

Drikkevann er en dyrebar resurs, og Audi ser på prosesser for å innføre lukkede vannkretsløp, og økt bruk av regnvann. Målet er å halvere bruken av rent vann innen 2035. Audis anlegg i Mexico har for eksempel ikke sluppet ut avløpsvann siden 2018. I Neckarsulm blir det nå installert et lukket vannkretsløp mellom fabrikken og det nærliggende kommunale behandlingsanlegget for avløpsvann.

Naturmangfold er også et viktig tema for Audi, som derfor arbeider aktivt for å bevare biodiversiteten rund produksjonsområdene. Ved Audis anlegg i Münchsmünster nær Ingolstadt er 17 hektar omgjort til naturlige habitat for dyr og planter. Så langt er det utviklet mer enn 110 plantearter, og rundt 90 arter av ville bier har etablert seg.

Mål: Karbonnøytral overlevering til kunde

Effekten av Audis tiltak er allerede synlig: Audi e-tron GT, Audi e-tron, Audi e-tron Sportback og Audi Q4 e-tron-modellene blir utlevert til kundene med karbonnøytral balanse. Alle uunngåelige utslipp av karbon i produksjonen og logistikken blir kompensert for gjennom de sertifiserte non-profitt-organisasjonene The Gold Standard eller Verified Carbon Standard.

Alle elbiler for det europeiske og det amerikanske markedet har blitt overlevert til kundene med karbonnøytral balanse siden 01.01.2021. Det er sertifisert av TÜV Nord.

Bruksfasen: Grønn energi er nøkkelen

Så sant en elbil lades med energi fra fornybare kilder, vil den være helt utslippsfri i bruk. Derfor samarbeider Audi med energileverandører, og utvikler sine egne ladetjenester. Dersom kundene for eksempel velger hjemmelading fra Elli eller hurtiglading fra IONITY, er de garantert grønn energi.

For å dekke det økende behovet for elbillading, etableres det nå sammen med flere partnere nye vind- og solcelleparker i flere europeiske land. Dette skal gi fem terrawatt ny, grønn energi innen 2025, noe som tilsvarer 250 vindturbiner. Ytterligere grønne prosjekter følger i nær framtid.

Smart gjenbruk av batterier gir dobbel gevinst

«Audi charging hub» er et nytt ladekonsept med flere fordeler. Her kan lynlading reserveres på forhånd, og et lounge-område i direkte tilknytning vil gi en attraktiv premiumopplevelse mens bilen lader.

Ladehubene består av fleksible kuber med ladesøyler og gjenbrukte litium-batterier som energilager. Dette gir ikke bare en verdifull gjenbruk av utrangerte elbilbatterier, men bidrar også til å avlaste peak-belastninger i strømnettet. Løsningen reduserer dessuten den tekniske kompleksiteten med høyspenningsoverføringer og dyre transformatorer.

Kubene kan lades med 11 kW per kube fra et standard 400-voltsnett. Dette gjør det enkelt å finne nye lokasjoner. I pilotprosjektet er en samlet inngangseffekt på 200 kW tilstrekkelig til å gi en totalkapasitet på 2,45 Mwh. Kubene lades primært natten. Om dagen får systemet støtte av solceller på taket. Dette gjør det mulig med 70 lynlandinger daglig, med opptil 300 kW effekt. En tradisjonell lynladestasjon med tilvarende effekt krever en effekttilførsel i megawatt-klassen.

Den første «Audi charging hub» settes i ordinær drift ved Nürnberg nå i høst.

Resirkulering av batterier i Salzgitter

Bare når batteriene ikke lenger kan benyttes til nye bruksområder, blir de demontert og resirkulert som råmaterialer. Dette gjøres flere steder, blant annet ved Volkswagengruppens pilotanlegg for resirkulering av litium-ion-batterier i Salzgitter. Analyse av battericellene med software utviklet av Audi avgjør om batteriene kan få et nytt liv – for eksempel i de fleksible lynladestasjonene – eller om materialene skal gjenvinnes. Målet er å etablere et lukket materialkretsløp for batteriene.