Gripende podkast om unge pårørende som har en forelder med demens

Du kan lytte til podkasten alle steder der du vanligvis finner podkaster, som Acast, Spotify og iTunes.

Alle som bidrar i podkasten, inkludert Celine Haaland-Johansen, har også et frivillig verv som ung likeperson i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Likepersoner har erfaring som pårørende, og kan blant annet kan være en samtalepartnere for andre unge pårørende. I Tid til å være ung forteller de hver sin unike historie om hvordan det var for dem å ha en forelder med demens.

Les mer om likepersoner.

Faren fikk demens

Celine Haaland-Johansen er utdannet sykepleier. I Aldring og helse arbeider hun blant annet med tiltak som retter seg mot unge pårørende til personer med demens. Podkasten Tid til å være ung, har samme navn som nettsiden og kurset som retter seg mot samme målgruppe. Celine har også et personlig engasjement for temaet, da hennes egen far fikk en demensdiagnose da hun var bare 14 år. I første episode snakker hun og lillesøster Emilia Haaland-Johansen om tanker og opplevelser de som barn og unge hadde i forbindelse med farens demenssykdom.

Fem unike historier

Tid til å være ung har fem episoder, hvor hver episode forteller en pårørendehistorie. Lytterne gis et unikt innblikk i hverdagene til en særlig sårbar gruppe unge. Det gjør inntrykk å høre dem berette om den usikkerheten og bekymringen en kan oppleve når en forelder begynner å endre seg uten at man vet hvorfor. Personer med demens kan glemme mer, bli mer passiv og interesseløs eller endre personlighet.

Preger barne- og ungdomsår

De unge i podkasten forteller hvordan det var for dem å få den tunge og vanskelige beskjeden om at forelderen har en demenssykdom, men også om at det for enkelte ble en lettelse, da diagnosen er en forklaring på hvorfor forelderen har endret seg.

Episodene gir på mange måter et innblikk i hvordan det er å være ung og oppleve en så stor omveltning. Det fortelles historier om ansvar, dårlig samvittighet, sorg, men også samhold, viktige relasjoner og kjærlighet til en forelder som gradvis forsvinner.

Samlet større forståelse

Vi er alle forskjellige, både personer som får demens og de pårørende, derfor vil alles historier, reaksjoner og opplevelser også variere. Samlet kan podkasten Tid til å være ung gi en større forståelse for hvordan det er å oppleve at en forelder får demens, og gi et unikt innblikk i en annerledes ungdomstid.

Podkasten Tid til å være ung er produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan 2025.

Les mer om Demensplan 2025

Om episodene

Celine og Emilia

Celine var 10 og Emilia 7 år da familien opplevde at pappa gradvis endret personlighet. Som barn ble det stadig mer vanskelig å forstå pappaens reaksjoner på ulike hendelser. Det tok noen år før de fikk vite at demens var forklaringen på hvorfor han forandret seg. I denne episoden forteller de om sine opplevelser med å vokse opp med en pappa med demens og hvordan det har påvirket deres forhold som søstre.

Marita

Marita var 19 år da familien begynte å merke at moren forandret seg. Hun glemte ting som hun før hadde husket, middagene gikk fra hjemmelaget mat til ferdigpizza. Hun som hadde vært så engasjert og aktiv, ble mer passiv og det kunne virke lite interessert i ting hun før brydde seg om. Marita forteller at hun forsøkte å finne naturlige forklaringer på det som skjedde. Moren var jo så ung, det kunne da ikke være demens? Marita forteller om hvordan det var for henne å oppleve at moren fikk en demenssykdom, og hvordan det preget familien.

Kjetil

Kjetil var 13 år da pappaen hans som alltid hadde vært så organisert og presis, begynte å glemme stadig mer. Han visste plutselig ikke hvor han hadde lagt fra seg ting eller kom alt for tidlig til avtaler. Det tok flere år før pappaen fikk demensdiagnosen, og lenge levde Kjetil med en bekymring og usikkerhet for hva som feilte pappaen. Kjetil forteller om hvordan han opplevde å ha en pappa som var annerledes uten at han visste hvorfor, og hvordan dette har preget hans ungdomstid.

Victoria

Victoria 10 år da den omsorgsfulle pappaen som hadde vært så aktiv både på jobb og hjemme, ble mer passiv, glemte mer og viste stadig mindre interesse for livene til de rundt seg. Victoria forteller om hvordan det var å være ungdom og samtidig pårørende til en pappa som var syk, og hvordan opplevelsen av å ikke strekke til kan gi dårlig samvittighet.

Benedicte

Benedicte var 13 år da pappaen hennes begynte å endre seg og ble en helt annen person. Han som hadde vært så tilstedeværende og omsorgsfull, ble uforutsigbar og mer sint. Det kunne virke som om han var mer opptatt av seg selv enn de rundt seg. Det tok lang tid før familien fikk vite at pappaen hadde demens. Benedicte forteller om hvordan det i mange år opplevdes å ikke ha en forklaring på hvorfor pappaen forandret seg og hvordan det var å få vite at han hadde en demenssykdom.

KONTAKT

Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden?

Demenslinjen: 23 12 00 40.
Mental helses hjelpetelefon: 116 123.
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.
Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/
Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no.