Hvert år konkurrerer norske forskere om støtte til sine prosjekter fra Forskningsrådet. De 260 forskerne som får penger nå, er plukket ut i tøff konkurranse med over to tusen andre som søkte om penger i februar. Til sammen får forskerne 2,7 milliarder kroner.

— Dette er penger som kommer hele samfunnet til gode. Utviklingen av vaksiner mot koronaviruset har virkelig vist oss hvor viktig det er å prioritere forskning. Kunnskap og forskning er helt avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene, sier Asheim.

Forskerne som får innvilget sine søknader er tilknyttet universiteter, høyskoler og institutter over hele landet og forsker innenfor alle fagområder og temaer.

— Ved å satse på de beste prosjektene i hele bredden av norsk forskning, bygger vi kompetanse og kapasitet til å håndtere både kjente og ukjente utfordringer. Vi vet ikke hvilke problemer vi vil stå overfor i fremtiden, men vi vet at kunnskap og solide forskningsmiljøer er avgjørende for hvordan vi møter nær sagt alle utfordringer vi har i dag, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Se lister over innvilgede søknader i ulike deler av landet:

• Søknadsresultater Oslo og Viken
• Søknadsresultater Agder og Sør-Østlandet
• Søknadsresultater Vestlandet
• Søknadsresultater Trøndelag
• Søknadsresultater Nord-Norge
• Søknadsresultater Innlandet

Høy vitenskapelig kvalitet

Forskerne får nå mulighet til å legge en konsentrert innsats i prosjektene sine de kommende tre til seks årene. Med pengene kan de blant annet rekruttere stipendiater som bidrar i prosjektet, eller leie kostbar infrastruktur som laboratorier og store datamaskiner som er nødvendig for å gjennomføre forskningen.

— Konkurranse om forskningsmidler gjør at vi kan satse målrettet på den beste forskningen, og på forskere i alle stadier av karrieren. Nesten tusen internasjonale eksperter har vært i sving for å vurdere søknadene. Konkurransen er veldig tøff, og det er dessverre mange svært gode søknader som ikke får finansiering. Kvaliteten på forskningen har vært avgjørende for å slippe gjennom nåløyet, sier Sundli Tveit.

Nedenfor finner du noen eksempler på forskning som blir satt i gang nå:

Hva skjer når grensene mellom jobb og fritid løses opp?

Arbeidsforskningsinstituttet (Oslomet) vil forske på muligheter og utfordringer knyttet til hjemmekontor, etter at en stor del av arbeidsstyrken har vært tvunget til å jobbe hjemmefra i lengre tid på grunn av Covid-19-pandemien. Hva skjer når grensene mellom jobb og fritid løses opp? Hvordan påvirker det helse, produktivitet og balansen mellom jobb og fritid? Hva innebærer det for ledere å forholde seg til ansatte på hjemmekontor? Hvordan påvirker hjemmekontoret dialogen mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i virksomhetene?

• Prosjekttittel: Crossing and Managing Boundaries between Work and Non-Work – Co-creating Healthy Teleworking (CROSSBOW) (325053)
• Søkt om: 12 millioner kroner

Miljøvennlige materialer med mikroalger

Nord universitet vil avle frem mikroalger med høyere vekstrater, oljeinnhold og toleranse for nye klimaforhold. Produkter basert på slike mikroalger vil kunne erstatte mindre miljøvennlige materialer i en lang rekke produkter, blant annet fiskefor og ulike plastprodukter.

• Prosjekttittel: Breeding and Evolution of Complex Traits in Phytoplankton Cells (325155)
• Søkt om: 9,2 millioner kroner

Hvor lenge bør vi sove?

Forskere ved Universitetet i Oslo vil finne ut hvordan søvn av ulik varighet påvirker hjernen. Etter å ha gjennomgått forskningslitteraturen finner de ingen holdepunkter for at lite søvn gir dårlig hjernehelse. De vil derfor undersøke sammenhengen mellom søvnlengde og hjernehelse hos et stort antall personer, blant annet for å finne ut om det er noen "trygge" intervaller der søvnlengde ikke påvirker hjernehelsen.

• Prosjekttittel: Does sleep duration affect the brain? (325878)
• Søkt om: 12 millioner kroner