Utenlandsk arbeidskraft: - Forbrukerne må ta kostnaden

Det sier Øystein Øren, produktsjef med ansvar for landbruk i Frende Forsikring.

Begrenset tilgang til utenlandsk arbeidskraft har vært en av bøndenes største bekymringer gjennom pandemien. Det viser en Sentio-undersøkelse for Frende Forsikring. 1000 personer som jobber innenfor jordbrukssektoren i Norge er spurt. Nå åpner Landbruksdirektoratet for at tre års relevant erfaring fra grøntnæringa kan gi grunnlag for innreise. Det er på overtid for bøndene. 

- Innreisereglene endres etter hvert som smittesituasjonen bedres. Grøntsektoren har en egen godkjenningsordning for virksomhetskritisk arbeidskraft, hvor 2400 sesongarbeidere så langt har fått godkjenning for innreise. I et normalår er det 18000 utenlandske sesongarbeidere i grøntnæringa i løpet av sesongen fra mars til november, sier Astrid Solberg, som er organisasjonssjef og beredskapsleder i Norges Bondelag.

Tror prisene presses opp
Både Frende og Bondelaget tror norske forbrukere må belage seg på høyere butikkpriser for produktene som høstes denne sesongen.

- Det vil være helt naturlig. Mindre innhøsting og økte kostnader gjennom pandemien gjør at det ikke er like store mengder norske produkter i butikkhyllene i år. Jeg håper nordmenn betaler det lille ekstra for å støtte bonden og nyte produktene fra norske gårder akkurat i år, sier Øystein Øren.

- Vi mener at forbruker må være med på å ta en del av de økte kostnadene ved å bruke utrent norsk arbeidskraft og alle smitteverntiltakene, sier Astrid Solberg i Bondelaget.

- Uansett hvor mye som blir reddet er det et faktum at sesongen for bøndene er tung og at mangelen på arbeidskraft i år gjør at mange bønder må kaste mat, sier Øystein Øren.

Noen få har kommet inn
I vinter og vår var grensene nærmest stengt for utenlandsk arbeidskraft. En godkjenningsordning i Landbruksdirektoratet fra påske gjorde at nøkkelpersonell kunne komme inn.

- Det var helt avgjørende for at det ble sådd og plantet rundt om på norske jorder. Men det kreves langt mer enn nøkkelpersonell for å høste nå utover sommeren og høsten, sier Øystein Øren.

Etter en kald mai måned har den siste tids finvær mange steder gjort at innhøstingen nærmer seg.

- Da er det kritisk for mange å få hjelp av trent arbeidskraft, i mange tilfeller utenlandske krefter som kan jobben fra tidligere, sier Øren.

- Samfunnskritisk næring
- Matproduksjonen er en samfunnskritisk næring, og vi forventer at grøntsektoren skal bli prioritert for å berge siste del av sesongen, sier Solberg. 2021 blir likevel en svært krevende sesong, hvor blant annet store kostnader til karantene og smittevern presser økonomien i grøntnæringa.

- Grøntprodusentene har vært en i en forferdelig situasjon. Usikkerheten har tatt nattesøvnen fra mange som har vært avhengige av sesongarbeidskraften de har hatt i årevis. Flere har redusert produksjonen, og vi hører flere snakke om fare for konkurs, sier Solberg. Hun forteller at spesielt de yngre grøntprodusentene som har satset mye penger de senere årene sliter tungt.

Koronapandemien har gjort det nødvendig med svært strenge tiltak for å hindre smitte å spre seg over landegrensene. Bondelaget mener at tiltakene som har rammet grøntnæringen ikke har vært proporsjonale.

- Matproduserende sektor burde stått i en særstilling. Vi forstår behovet for å hindre importsmitte, men mener at grøntsektoren har bevist at de kan håndtere smittevernet. Det har knapt vært smitte i grøntsektoren, sier Astrid Solberg. 

Nordmenn har fått tilbud om jobb
En positiv ting som har kommet ut av pandemien er at mange nordmenn har fått jobbtilbud fra næringen.

- Det er positivt, men vi skal huske på at det tar tid å lære seg faget. Det er ikke bare å hoppe ut på marken og begynne å høste. Det vil både ta tid å lære seg arbeidet og venne seg til hvor hardt det er. En utrent nordmann vil heller ikke kunne jobbe like raskt som en som har gjort jobben i mange år allerede, sier Øystein Øren.

- På sikt ønsker vi å ansette flere nordmenn, men i den akutte fasen vi er i nå, trenger vi den trente arbeidskraften fra tidligere, sier Astrid Solberg, som er organisasjonssjef og beredskapsleder i Norges Bondelag.