- Jeg vil se deg naken

Du hører at gutta har vært i krigen før, det låter liksom kjent, men likevel er det noe forfriskende nytt. Lydbildet er så sammensatt at du får følelsen av å være på et stadion samtidig som du tror du hører noen spille i garasjen, men likevel så tindrende klart. Nesten så det er en egen komposisjon i komposisjonen. Aabøs ærlige vokal bærer deg gjennom albumet så det oppleves som en sammenhengende historie selv om hver enkelt låt er uavhengig av hverandre. Og i det siste ligger Myrvolds forunderlige tekstunivers. Ved første ørekast henger ikke de ti tekstene sammen i det hele tatt, men etter noen gjennomlyttinger får du følelsen av at dette er den samme historien fortalt på ti ulike måter.  

 

Og det er vel det som blir det etterlatte inntrykket, det høres så kjent og familiært ut, men det er det ikke. Det har rett og slett ikke blitt laget musikk før som høres ut akkurat som dette. Og om ikke det var nok, eller kanskje nettopp derfor, en horde av norske og svenske elitemusikere har fått frie tøyler til å tolke låtene akkurat som de vil, og setter sin musikalske signatur på mesterverket. Det er faktisk en av grunnene til at de valgte å kalle seg Løse Fugler, de ville invitere inn sine musikervenner til å fargelegge musikken sin. Foruten Jarle Aabø på vokal og Stein Bull-Hansen på gitarer og tangenter finner vi på trommer Rune Arnesen, Per Lindvall, Hermund Nygård og Milan Cimfe. På bass er ikke laget dårligere med Bjørn Enoksen, Sven Lindvall og nok en gang Milan Cimfe.  

 

- I don’t sound like Nobody», sa Elvis Presley og det gjør sannelig ikke disse gutta her heller. Løse Fuglers debutalbum «Får være måte på» har dermed lagt inn en pen søknad på «Årets sterkeste album» i norsk musikkproduksjon.


Kontaktperson:

Ann-Christin

Mobil 40 86 55 55

Mail: ann-christin@løsefugler.no


Les mer om Løse Fugler på www.løsefugler.no