De ville slektningene sikrer matforsyningen

Utstillingen «Kulturplantenes ville slektninger» åpner 20. april og er en del av et større nordisk prosjekt. Den vises samtidig i Sverige, Finland, Danmark og Island.

Det fellesnordiske prosjektet har som mål å gi ny kunnskap om hvordan våre matplanter og nyttevekster kan takle et klima i endring. Hvordan kan de beskyttes mot nye plantesykdommer, og hvordan kan landbruket dekke matbehovet til en stadig voksende befolkning?

Eksempler på kulturplanter med nære slektninger i den nordiske naturen er eple, karve, timotei og bringebær.

 – Vi vet at klimaendringer, nye sykdommer og andre miljøtrusler kan påvirke alt vi dyrker av grønnsaker, korn, frukt og bær, sier botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum.  

– Men vi vet ikke hvordan, og vi vet ikke hvilke egenskaper vi vil trenge i framtiden. Derfor er det viktig å ha en beredskap. Og derfor løfter vi fram de ville vekstene som er kulturplantenes slektninger, sier Bjureke, som er norsk koordinator for «Kulturplantenes ville slektninger» og har laget utstillingen i samarbeid med Norsk genressurssenter/NIBIO og tilsvarende fagmiljøer i de andre nordiske landene. [Se fakta.]

Utendørsutstillingen forteller historien om noen av artene som er opphavet til de plantene vi dyrker i dag – eller beslektet med dem. Utstillingen består av store plansjer som forteller hvorfor det er smart å kjenne de ville slektningene til matplanter som kål, sukkerroe og eple.

Tilbyr tapte egenskaper
I løpet av tusener av år, mens vi har dyrket fram stadig nye plantesorter og varianter, har de ville plantene fortsatt å utvikle seg i sitt eget tempo og upåvirket av oss mennesker. Derfor kan de tilby egenskaper som endres eller går tapt gjennom lang tids foredling.

– Det kommer dessverre stadig nye plantesykdommer som kan true matfatet vårt, sier Kjersti Bakkebø Fjellstad ved Norsk genressurssenter/NIBIO på Ås.

– Vi kan avverge det ved å ha beredskap i beslektede plantearter. Slik kan vi bruke egenskaper fra de viltvoksende vekstene til å bekjempe eksempelvis sykdommer. Det kan også være andre egenskaper vi ønsker å hente fra det ville mangfoldet, som for eksempel evne til klimatilpasning, tørkeresistens eller næringsinnhold. Det er viktig for oss ved Norsk genressurssenter å informere om betydningen av disse artene, samt å legge til rette for bevaring av dem, sier Fjellstad.

Bevaring i naturen
Parallelt med utstillingen skal botanikere i alle de nordiske landene samle frø i naturen for å styrke det fellesnordiske beredskapslageret. Nordiskt Genresurscenter (NordGen), som holder til i Skåne, har ansvar for en frøbank som får stor betydning hvis viktige matplanter svekkes av sykdom, miljøtrusler eller klimaendringer. Prosjektet arbeider også med å etablere bevaringsområder for kulturplantenes ville slektninger der de vokser naturlig.

Vi har allerede sett flere eksempler på betydningen av å kjenne de ville slektningene og deres voksesteder. 

– Sykdommen rhizomania har mange steder gått hardt ut over dyrkingen av sukkerroer. For noen år siden ble det i Danmark oppdaget en bestand av slektningen strandbete som er naturlig motstandsdyktig mot sykdommen. Dermed kunne man krysse from en sykdomsresistent variant av sukkerroe, forteller Bjureke.

Hva er kulturplanter?
Noen planter vokser vilt i naturen. Noen planter dyrker vi mennesker fordi de har en verdi for oss. Vi kaller dem kulturplanter fordi de er blitt kultivert, altså drevet fram, utviklet og foredlet. Skillet mellom ville og kultiverte planter har ikke alltid vært der, og det er ikke absolutt.

Botanikere og genforskere har lenge vært opptatt av slektskap mellom dyrkede og viltvoksende plantearter.  Når de nå løfter fram temaet gjennom en publikumsutstilling, er det for å bidra til mer kunnskap om biologisk mangfold, naturens sårbarhet og klimarelaterte utfordringer.

Fakta om prosjektet

• Utendørsutstillingen «Kulturplantenes ville slektninger» åpner i Botanisk hage tirsdag 20. april og blir stående til 25. juni. Utstillingen vises deretter til Bergen botaniske hage. 
• Utstillingen er på norsk og engelsk og er finansiert av Nordisk komité for landbruks- og matforskning.
• Et nordisk prosjekt som har som mål å bevare kulturplantenes viltvoksende slektninger for å sikre fremtidig matproduksjon. Kalles på engelsk Crop Wild Relatives.
• Arbeidet ledes fra Nordiskt Genresurscenter, NordGen, med hovedkontor i Alnarp, Sverige.
• Forskere i alle de fem nordiske landene skal i 2021 høste frø av kulturplantenes viltvoksende slektninger. Frøene sendes til NordGen og en del av dem videre til Svalbard globale frøhvelv for kulturplanter.
• Det skal etableres bevaringsområder for kulturplantenes ville slektninger i naturen. Norge får sitt første slike område i Færder nasjonalpark, der Oddvar Pedersen fra Naturhistorisk museum i mange år har kartlagt floraen.

Deltakerne i det nordiske prosjektet «Kulturplantenes ville slektninger»

Nordiskt Genresurscenter (NordGen), Alnarp, Sverige

Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Norge

Norsk genressurssenter/NIBIO, Norge

Naturhistoriska Centralmuseet, Helsingfors, Finland

Naturresursinstitutet, Helsingfors, Finland

Jordbruksverket, Sverige

Linköpings Universitet, Sverige

Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri, Danmark

Grasagarður Reykjavíkur, Reykjaviks botaniske hage, Island