Kasakhstans Ambassade i Norge

Nazarbayev ville lære oljepolitikk av Norge

Del
I disse dager er det 20 år siden Kasakhstans første president, Nursultan Nazarbayev, kom på offisielt besøk til Norge. Besøket fant sted ti år etter Sovjetunionens sammenbrudd, og Kasakhstan fikk sin uavhengighet.
Etter signeringen av Felleserklæringen om samarbeid mellom Kasakhstan og Norge. Noen av de som var til stede (fra venstre til høyre): OL-mester Vladimir Smirnov, Norges statsminister Jens Stoltenberg, Kasakhstans president Nursultan Nazarbayev, statsministerens kone Ingrid Schulerud og OL-mester Bjørn Dæhlie. Oslo, 3. april 2001. 
Foto: arkivet til Kasakhstans første president
Etter signeringen av Felleserklæringen om samarbeid mellom Kasakhstan og Norge. Noen av de som var til stede (fra venstre til høyre): OL-mester Vladimir Smirnov, Norges statsminister Jens Stoltenberg, Kasakhstans president Nursultan Nazarbayev, statsministerens kone Ingrid Schulerud og OL-mester Bjørn Dæhlie. Oslo, 3. april 2001. Foto: arkivet til Kasakhstans første president

Mette Kongshem, som i mange år var Norges ambassadør til Kasakhstan, karakteriserer Nazarbayevs besøk i Norge den gang som meget viktig.  Kongshem, som i dag er pensjonist, sier:

- Da Nazarbayev kom til Norge var det også for å høste av Norges erfaring som oljenasjon, og nettopp i energisektoren har samarbeidet mellom våre to land vært særlig viktig. Besøksvirksomheten på politisk plan og en rekke næringslivskontakter har også bidratt til å styrke det gode forholdet mellom våre to land.

- Besøket satte ikke bare Kasakhstan på kartet for norske politikere og nordmenn generelt, vi ble også mer bevisst på Sentral-Asias betydning, en region der viktige geopolitiske og økonomiske interesser løper sammen, sier Kongshem, som også har vært Norges ambassadør til Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE), og statssekretær i Handelsdepartementet i regjeringen Willoch i 1981-1983. 

Oljefond etter norsk modell

Adil Akhmetov, tidligere ambassadør for Kasakhstan både i Storbritannia og Norge, sier om statsbesøket den gang:   

- Norge var ikke bare et godt utviklet, velstående europeisk land. Det var interessant for oss å sette oss inn i hvordan dere arbeidet med olje- og gass-sektoren. I 2001 feiret vi tiårsdagen for vår uavhengighet. Vi hadde nettopp betalt vår gjeld til IMF, hadde utviklet en markedsøkonomi, og var på vei inn i en tid med god økonomisk vekst.

Vi trengte en langsiktig bærekraftig utviklingsmodell. Det er helt naturlig at president Nursultan Nazarbayev rettet blikket mot Norge. I tråd med Norges erfaringer hadde vi på 90-tallet etablert det nasjonale oljeselskapet Kazakhoil (senere Kazmunaigaz). Og på 2000-tallet opprettet vi vårt nasjonale oljefond, etter samme modell som Norge, sier ambassadør Akhmetov.

Samlet ambassadørene hvert år til mottakelse

Ole Johan Bjørnøy var Norges ambassadør i Kasakhstan fra 2012 – 2016. Han minnes at president Nazarbayev var årlig vert for en mottakelse for ambassadørene som var stasjonert i Kasakhstan. Her ga han alltid en orientering om rikets tilstand, med påfølgende mulighet for den enkelte ambassadør å veksle noen ord med ham om samarbeidet mellom landene.

- Jeg minnes mottakelsen i 2016, forteller Bjørnøy. - Jeg omtalte vårt samarbeid innen nedrustning og ikke-spredning hvor Norge og Kasakhstan samarbeidet nært for å bidra til fremdrift i atomavtalen med Iran, og viste også til samarbeidet på energiområdet. Jeg nevnte avslutningsvis også et forskningsprosjekt om opprinnelsen til ur-europeeren. Med sin sedvanlige lune humor undret Nazarbayev seg på følgende vis: «er dere herfra eller er vi derfra».

«Det første besøket fikk avgjørende betydning»

Yerkin Akhinzhanov, som i dag er Kasakhstan ambassadør i Norge, er ikke i tvil om at grunnlaget for utvikling av et godt og langsiktig bilateralt samarbeid mellom våre to land ble lagt ved Nazarbayevs besøk i aprildagene 2001. 

Han sier: - Vi har felles holdninger til nesten alle spørsmål i internasjonal politikk og samfunnsliv, spesielt når det gjelder viktigheten av å styrke betydningen til de multilaterale institusjoner. Norge er i dag medlem av FNs sikkerhetsråd, en aktiv sponsor av konfliktløsning, internasjonal utvikling, og en av de største giverne til Verdens helseorganisasjon.

- Norge av stor interesse for Kasakhstan når det gjelder utviklingen i olje- og gassektoren. Opplevelsen av Norge ble nøye studert under opprettelsen av vårt eget oljefond, og norske serviceselskaper er involvert i å betjene olje- og gassindustrien i Kasakhstan, sier ambassadør Akhinzhanov.

For tiden er det registrert 25 selskaper i Kasakhstan. Generelt er bilaterale prosjekter innen forskning, oljeproduksjon, levering av oljefelttjenester, havbruk, dyrehold og utvikling av alternativ energi på gang. Gjensidig handel domineres av norsk fisk og kazakisk korn.

La grunnlaget for gode relasjoner

Aigul Kuspan, parlamentsmedlem i Kasakhstan, og formann for komiteen for internasjonale saker, forsvar og sikkerhet i Underhuset sier:  

- I 2001 ledet jeg Vest-Europa-avdelingen i Utenriksdepartementet og var direkte involvert i å forberede besøket til Norge. For Kasakhstan ble besøket viktig med tanke på vårt forhold til hele Skandinavia, og for våre norske verter var jo dette åpningen av en ny relasjon til det unge, uavhengige Kasakhstan.

Kuspan minnes offisielle møter med kongen og statsministeren, og president Nazarbayev besøk på Stortinget. Nazarbayev talte også i NUPI – Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

I tillegg ble det avholdt en konferanse med deltagelse av norske selskaper som driver olje- og gassproduksjon, telekommunikasjon, skipsfart, turisme og bygg- og anlegg. Nazarbayev på sin side fortalte om de resultatene man hadde oppnådd de ti første årene som uavhengig nasjon og vår tilnærming til internasjonale spørsmål, og de investeringsmuligheter vi kunne tilby, sier han.

Besøket den gang ble etterfulgt av en rekke gjensidige bilaterale besøk, inkludert besøk av Norges statsminister Kjell Magne Bondevik i Kasakhstan i 2004 og kronprins Haakon Magnus i 2010.

Inviterer til samhandling med Stortinget

Kuspan mener at med besøket i Norge la president Nursultan Nazarbayev også et grunnlag for gode, framtidige politiske relasjoner:   

- Jeg vil spesielt understreke viktigheten av å utvikle den tverrparlamentariske dialogen. Vi fortsetter å bygge et demokratisk og fritt samfunn. Fra og med 2019 begynte nåværende president Kassym-Jomart Tokayev å innføre nye reformer som skal modernisere det politiske systemet, sikre menneskerettighetene og grunnlaget parlamentarisk opposisjon.

- Dialog og utveksling med norske parlamentarikere er av stor interesse for oss. Vi er klar for å utvikle samhandlingen med det norske stortinget både på bilateral basis og innenfor rammen av OSSE og andre internasjonale fora, sier Kuspan.

Nøkkelord

Bilder

Etter signeringen av Felleserklæringen om samarbeid mellom Kasakhstan og Norge. Noen av de som var til stede (fra venstre til høyre): OL-mester Vladimir Smirnov, Norges statsminister Jens Stoltenberg, Kasakhstans president Nursultan Nazarbayev, statsministerens kone Ingrid Schulerud og OL-mester Bjørn Dæhlie. Oslo, 3. april 2001. 
Foto: arkivet til Kasakhstans første president
Etter signeringen av Felleserklæringen om samarbeid mellom Kasakhstan og Norge. Noen av de som var til stede (fra venstre til høyre): OL-mester Vladimir Smirnov, Norges statsminister Jens Stoltenberg, Kasakhstans president Nursultan Nazarbayev, statsministerens kone Ingrid Schulerud og OL-mester Bjørn Dæhlie. Oslo, 3. april 2001. Foto: arkivet til Kasakhstans første president
Last ned bilde
Kasakhstans president Nursultan Nazarbayev i samtale med kong Harald V. Oslo, 3. april 2001
Foto: arkivet til Kasakhstans første president
Kasakhstans president Nursultan Nazarbayev i samtale med kong Harald V. Oslo, 3. april 2001 Foto: arkivet til Kasakhstans første president
Last ned bilde

Om Kasakhstans Ambassade i Norge

Kasakhstans Ambassade i Norge
St. Olavs gate 21 B
0165 Oslo

+4722420640http://mfa.gov.kz/en/oslo

Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge

Kasakhstan skal få 280 millioner dollar fra FN-fond13.6.2025 16:58:49 CEST | Pressemelding

Astana - Kasakhstan skal motta 280 millioner amerikanske dollar fra FNs Grønne Klimafond (GCF) til miljø- og klimatiltak. Det opplyste miljøminister Yerlan Nyssanbayev under en høring i nasjonalforsamlingen tirsdag, den 3. juni. Pengene skal gå til utvikling av fornybar energi, lavutslippsteknologi i industrien og støtte til elbiler, melder nyhetsbyrået Kazinform. Kasakhstan har utarbeidet et nasjonalt program for samarbeidet med fondet. Det omfatter sju prosjekter med et samlet budsjett på over én milliard dollar. Av dette er 630 millioner ventet å komme fra GCF. Prosjektene skal blant annet redusere utslipp i energisektoren, styrke vannforsyningen i distriktene, modernisere husdyrproduksjon og støtte grønn finansiering i privat sektor. I tillegg planlegger Kasakhstan 11 prosjekter innen fornybar energi, med en samlet kapasitet på 330 megawatt. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Ni delprosjekter er allerede i gang. Pr

Kasakhstan satser stort på gruvedrift – internasjonal kongress samlet 1.300 deltakere13.6.2025 16:54:46 CEST | Pressemelding

AIMAN NAKISPEKOVA, BUSINESS, EDITOR’S PICKS, 5. JUNI 2025 ASTANA (NTB) – Over 1.300 deltakere fra 20 land var samlet i Kasakhstans hovedstad denne uken, da den 15. internasjonale gruve- og metallurgikongressen ble arrangert. Kongressen er blitt en viktig møteplass for globale aktører i industrien og viser frem Kasakhstans ambisjoner som en voksende stormakt innen gruvedrift. Senator Albert Rau understreket at kongressen, som ble arrangert for første gang i 2010, nå er har etablert seg som den viktigste møteplassen for bransjen i regionen. Årets hovedtemaer var globale handelsspenninger, klimaendringer og deres påvirkning på gruve- og metallindustrien. Totalt deltar 50 selskaper fra 12 land på utstillingsdelen av kongressen, hvorav 35 er kasakhstanske. Det vitner om økt nasjonal satsing på teknologi og industri. Vekst i investeringer og eksport Viseminister for industri og bygg, Iran Sharkhan, opplyste at gruve- og metallurgisektoren sto for 8 prosent av Kasakhstans BNP i 2024. Produksj

Nedtelling for uran: Kan verdens reserver være tomme innen 2080?12.6.2025 11:01:22 CEST | Pressemelding

ASTANA – Verdens kjente uranreserver kan være tomme innen 2080, ifølge en ny rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I en analyse publisert av Kazinform vurderer eksperter konsekvensene for både global energisikkerhet og Kasakhstans sentrale rolle i det internasjonale uranmarkedet. IAEAs nyeste Red Book-rapport, publisert i mai, viser at dagens identifiserte reserver kan være brukt opp innen seks tiår – samtidig som interessen for kjernekraft øker kraftig globalt. Rapporten viser til tall fra Financial Times, som anslår at investeringene i atomenergi har vokst med 50 prosent årlig siden 2020. Innen 2050 ventes kjernekraftkapasiteten å øke med hele 130 prosent. Hvor finnes verdens uranreserver? Ifølge IAEA ble det i 2023 identifisert rundt åtte millioner tonn uranressurser globalt. Australia har størst andel med 1,7 millioner tonn, etterfulgt av Kasakhstan med 900 000 tonn og Canada med 600 000 tonn – der uranet også regnes som svært høy kvalitet. Russland har anslagsvis

Kasakhstan hedrer ofrene for politiske represjoner og hungersnød8.6.2025 16:11:30 CEST | Pressemelding

ASTANA – Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev deltok 31. mai i en kransenedleggelse ved et minnesmerke på minnedagen for ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Under besøket ved ALZHIR-museet og minnesmerket, som er viet ofrene for politisk undertrykkelse og totalitarisme, markerte presidenten minnet med ett minutts stillhet, ifølge presidentens kontor Akorda. – Hvert år den 31. mai hedrer vi ofrene for politiske represjoner og hungersnød. Vi bøyer hodet i respekt for alle som mistet livet i disse mørke årene, sa Tokajev. Han viste til at mange folk i det tidligere Sovjetunionen ble rammet hardt i forrige århundre, og at kasakhiske borgere gjennomgikk store lidelser under tvangskollektiviseringen. Tusenvis mistet både livsgrunnlag og liv, og mange ble tvunget på flukt. – Stalins represalier rammet også den nasjonale intelligentsiaen – den mest utdannede og progressive delen av samfunnet. Mange ble stemplet som «folkefiender», torturert og henrettet uten rettssak. I løpe

AIF 2025: Kan mellommakter omforme verdensordenen?6.6.2025 16:59:25 CEST | Pressemelding

ASTANA – Hvilken rolle vil mellommakter spille i en multipolar verden? Hva kjennetegner egentlig en mellommakt – geografi, diplomatisk rekkevidde eller økonomisk størrelse? Dette var blant spørsmålene som sto sentralt under en sesjon 30. mai på Astana International Forum (AIF) 2025, som utforsket mellommaktenes økende betydning i dagens verdensorden. Kazakhstans rolle som mellommakt Som vertsnasjon for forumet presenterer Kasakhstan seg som en ambisiøs mellommakt, med fokus på konfliktmegling og vinn-vinn-løsninger – særlig i det eurasiske området. Sesjonen ble innledet av moderator Darren Spinck fra britiske Henry Jackson Society, som ga ordet til Kasakhstans første viseutenriksminister Akan Rakhmetullin. – Kasakhstan forsøker å være en mellommakt i klassisk forstand. Vi ønsker å være så tydelige, aktive og konstruktive som mulig, spesielt i den eurasiske regionen, sa Rakhmetullin. Han understreket at landets utenrikspolitikk er formet av komplekse geopolitiske forhold. – Vår geografi

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye