STIM tilbyr vaksineproduksjon i Lofoten

Den nye fabrikkbygget, som også vil romme nytt hovedkontor for selskapene i Nordly-konsernet, er planlagt for produksjon av bakteriofagprodukter. Bakteriofager er bakteriedrepende virus som anses å kunne få stor betydning i kampen mot antiobiotikaresistens, både som supplement og alternativ til konvensjonelle antibiotika. Fabrikken på Leknes vil bli verdens første legemiddelgodkjente bakteriofagfabrikk, og vil langt på vei benytte samme teknologi som brukes for produksjon av vaksiner. Dette er en åpenbar synergi som kan bidra til å løse Norges og verdens udekte behov for vaksiner.

– Utvikling og produksjon av moderne vaksiner bygger på tilsvarende biologiske kunnskap og teknologi som bakteriofager. Derfor kan vi se disse to i sammenheng både i utviklings- og produksjonsfasen. Det betyr at vi raskt, enkelt og langt billigere enn andre norske alternativer kan tilby norske myndigheter vaksineproduksjon. Dette vil bedre den norske beredskapen betydelig, sier Jim-Roger Nordly administrerende direktør i selskapet STIM.

Pandemien viser hvor sårbar Norge er for legemiddelmangel. Norge er omtrent 100 prosent avhengig av import – ikke minst av vaksiner. Stortinget har derfor stilt krav til regjeringen om å få på plass en nasjonal beredskapsproduksjon av legemidler, inkludert vaksiner.

– Vi er klare til å bidra. Vi har kompetansen og vi kan enkelt tilpasse produksjonsfasilitetene som trengs for å produsere vaksiner. Det vi trenger nå er politisk vilje. Da kan vi komme opp raskt. Vi trenger at myndighetene konkretiserer sine behov for en nasjonal beredskapsproduksjon, og vi må ha den nødvendige statlige støtten for å redusere risikoen for oss som privat aktør både gjennom investeringer i produksjonsfasiliteter og etablering av beredskapsordning som er bærekraftig for både staten og oss. Vår løsning vil samtidig være basert på kommersiell drift i normalsituasjoner. Det tenker vi er helt nødvendig, sier han.

Nordly viser til at verden hadde for lite kapasitet til vaksineproduksjon allerede før pandemien.

– Det er et interessant faktum at vaksinene som nå leder an i kampen mot covid-19 slett ikke er utviklet av de store selskapene som har gitt dem navn. Vaksinene er utviklet at høykompetente forskningsmiljøer utenfor de store selskapene, og gjerne finansiert av offentlige midler. Det er blant annet mangelen på produksjonsfasiliteter som gjør at disse kjøpes opp og presenteres som om de er utviklet av de store legemiddelselskapene, sier han.

Norge har mer enn 30 års erfaring med utvikling og produksjon av vaksiner til fisk, og det finnes derfor betydelig kompetanse både i akademia og i norske private selskaper. I fjor ble det satt nesten 800 millioner doser vaksine i norsk havbruksnæring. Mange av disse vaksinene er utviklet og produsert i Norge, og de brukes over hele verden.

– Utvikling av vaksiner handler om å identifisere antigener fra sykdomsfremkallende bakterier og virus som kan gi en beskyttende immunrespons når de benyttes i en vaksine. Dette er prinsipielt likt om man utvikler vaksiner til dyr eller mennesker, og mellom ulike vaksineteknologier. Så lenge man sikrer riktig kvalitet og sikkerhet i produksjonen, er spranget fra dyr til mennesker derfor ikke veldig stort, sier Hans Petter Kleppen, forskningsdirektør i STIM og søsterselskapet ACD Pharma