Olav Thon Stiftelsen annonserte årets priser: 26,5 millioner til forskning og undervisning

Vinnere av Olav Thon Stiftelsens internasjonale og nasjonale priser innen naturvitenskap og medisin, samt mottakere av finansiell støtte til nordiske forskningsprosjekter i medisin 2021

Olav Thon Stiftelsen har etter innstilling fra stiftelsens fagråd under ledelse av rektor Svein Stølen, Universitetet i Oslo, besluttet å dele ut fire faglige priser og finansiell støtte til to forskningsprosjekter for 2021.

– Olav Thon gratulerer årets prisvinnere og mottakere av forskningsstøtte.
De bistår alle med fremragende, vitenskapelige innsats på svært viktige områder, sier Olav Thon som er styrets leder.

Vinner av Olav Thon Stiftelsens internasjonale forskningspris 2021
Olav Thon Stiftelsens forskningspris innen naturvitenskap og medisin, tildeles direktør og professor Eske Willerslev (født 1971), Senter for geogenetikk, Københavns universitet, Danmark. Willerslev foreslås for sin fremragende, brede og originale forskning innen human evolusjon. Hans forskning har hatt stor innflytelse på andre fagfelt som f.eks. medisin, arkeologi og økologi.

Eske Willerslev er en evolusjonsgenetiker som har etablert nye forskningsfelt og forvandlet vår forståelse av human evolusjon, patogenevolusjon og miljøendringer. Hans forskning har hatt stor innflytelse også på andre fagfelt, som medisin, økologi, arkeologi og miljøvitenskap. Han fører effektivt oppsyn med 11 uavhengige forskningsgrupper i skjæringspunktet mellom genetikk, medisin, geologi og arkeologi. Forskningen fokuserer på å beskrive evolusjonære baner og prosesser som fører til genetisk oppbygging og arkitektur av hjernesykdommer som schizofreni, depresjon og ADHD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder).

Prisen er på 5 millioner NOK.

Vinnere av Olav Thon Stiftelsens nasjonale pris for fremragende undervisning 2021

1) Førsteamanuensis Sigrunn Eliassen (født 1972), Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen

Sigrunn Eliassen ble ansatt som førsteamanuensis på Institutt for biovitenskap i 2016, og har allerede en imponerende vitenskapelig produksjon og prosjektledererfaring bak seg på tross av sin unge alder, akademisk sett. Forskningen hennes omkring evolusjon av samarbeid har blitt omtalt som banebrytende over to sider i Nature. Hun har veiledet flere doktorgradsstudenter og mange masterstudenter, og underviser et emne i såkalt atferdsøkologi. De siste årene har hun også hatt rollen som leder for undervisningsutvikling ved instituttet. Hun er en leder som har stått på for felleskapet og for å forbedre kvaliteten i undervisningen som andre gir – ikke minst våren 2020 ved nedstenging av campus hvor hun tok initiativ til og ledet en serie nettmøter for hele undervisningsstaben på instituttet.

Prisen er på 500 000 NOK.

2) Førsteamanuensis Anne Kveim Lie (født 1969), Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo

Anne Kveim Lie belønnes for sin innsats hvor hun i samarbeid med studenter og kollegaer har løftet undervisningsfaget samfunnsmedisin fra å være et mislikt fag blant studentene til å være et populært fag som engasjerer mange. Og dette skjedde før koronapandemien demonstrerte for hele verden at samfunnsmedisin er et fag med høy medisinsk relevans. Kveim Lie utmerkes også for sin studentaktiviserende og innovative innsats på undervisningsfeltet, for sin nyskapende tilnærming til brukermedvirkning i undervisning, for å ha samarbeidet både med studenter og pasienter om å lage god undervisning i samfunnsmedisin, og for å ha spilt en viktig mentorrolle for studenter gjennom flere år.

Prisen er på 500 000 NOK.

3) Førsteamanuensis Tobias Slørdahl (født 1982), Institutt for klinisk og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Tobias Slørdahl har vært initiativtaker og sterk pådriver for revidering av eksamensinnhold og eksamensform på medisinstudiet ved NTNU. Han har en pågående stor forskningsaktivitet innen medisinsk utdanningsforskning hvor han også inkluderer studenter som medforskere. Slørdahl er for øvrig en skattet foreleser og formidler av kunnskap både til studenter, kolleger og pasienter. Slørdahl var allerede i studietiden engasjert i utvikling av medisinstudiet og har hatt stort engasjement for utdanningsforskning gjennom egen undervisning, forskning og veiledning. For dette har han mottatt flere priser både internt ved NTNU og eksternt.

Prisen er på 500 000 NOK.

Mottakere av Olav Thon Stiftelsens støtte til nordiske forskningsprosjekter i medisin 2021

1) Ny lokalbehandling av hoftebrudd ved benskjørhet. En regenerativ medisinsk tilnærming for å forbedre implantatfestet i ben med benskjørhet og begrense antall operasjoner.

Prosjektledere: Professor Lars Lidgren, Universitetet i Lund, Sverige og professor Ming Ding, Syd-Dansk universitet, Odense, Danmark.

Målet med prosjektet er å redusere antall nye operasjoner etter implantatoperasjoner hos eldre med hoftebrudd. De er et stort tverrvitenskapelig, samarbeidsorientert team som har utviklet nye og innovative strategier for å forhindre implantatsvikt på som er forbundet med sykelighet og dødelighet. Teamet vil også utvide studien til en benskjør sauemodell for å vurdere integrasjonen av beinimplantatet. Endelig foreslår de en forstudie av 40 pasienter som gjennomgår behandling for lårhalsbrudd. Selv om det siste forslaget kan være ambisiøst, viser de innledende dataene og merittene til dette fremragende teamet at det høyst sannsynlig er mulig å gjennomføre.

Prosjektet støttes med 10 millioner over 4 år.

2) Dekode sårbarhet og konnektivitet i motoriske nevroner i ALS (Amyotrofisk lateralsklerose).

Prosjektledere: Førsteamanuensis/gruppeleder Ioanna Sandvig, førsteamanuensis/gruppeleder Axel Sandvig, NTNU, Norge, ass. professor/dosent Eva Hedlund, Stockholm University, Stockholm, Sverige og samarbeidspartner Dr. Rajeevkumar Nair Raveendran, Kavli Institute for Systems Neuroscience, NTNU.

Dette er et interessant prosjekt med fokus på amyotrofisk lateralsklerose - ALS. Forskerteamet er godt etablert i fagfeltet og har en utmerket merittliste fra tidligere studier. Poenget er at hurtigaktiverende motornevroner er mer utsatt for degenerasjon enn langsomme motornevroner, og sistnevnte utvikles raskt for å kompensere for raskt fibertap. De langsomme motornevronene karakteriseres i menneskevev for å identifisere molekylære mål for modulering av sårbarhet hos hurtigaktiverende motornevroner. Deretter identifiseres faktorer som påvirker sykdomsutbrudd og -spredning i sammenkoblede nettverk ved hjelp av en in vitro-modell av motornevroner og nevromuskulære knutepunkt. Endelig har søkerne som mål å bane vei for behandling av ALS med ny medisin, som utvikles basert på deres funn. Dette er et spennende prosjekt som viser potensialet og som har svært gode muligheter til å sørge for ny kunnskap om og behandlingsformer for ALS.

Prosjektet støttes med 10 millioner over 4 år.

Vedlagt ligger pressemeldingen på engelsk.
Please see attached document for English version of this press release.

Les mer om Olav Thon Stiftelsen her