6 av 10 vil ikke bruke hjertestarter ved gjenoppliving

Hvert år får 3700 mennesker her i landet hjertestans utenfor sykehus. I snitt rammes ca. 10 personer hver dag, men kun 1-2 overlever. Selv om Norge har akuttmedisinsk beredskap i verdensklasse utgjør livreddende innsats eller bruk av hjertestarter fra de som tilfeldigvis befinner seg i nærheten ofte forskjellen på liv og død.  

Risikerer at liv går tapt helt unødig

En undersøkelse med 3000 respondenter som Norstat gjennomførte for Gjensidigestiftelsen i september, viser at 6 av 10 ikke ville brukt hjertestarter ved gjenopplivning. Blant de under 30 år svarer hele 7 av 10 at de ikke ville gjort dette selv om det fantes en i umiddelbar nærhet.

– Det er liten nytte i å investere i, plassere ut og registrere tusenvis avhjertestartere hvis over halvparten av oss ikke tør å bruke den når det gjelder. Da risikerer vi at liv går tapt helt unødvendig, sier Bjørshol som også er fagrådsleder i den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv».

AMK-sentralene har nøyaktig oversikt over hvor mer enn 6000 hjertestartere er plassert utenfor sykehus i Norge. Ring 113 og du får vite hvor nærmeste hjertestarter befinner seg. Ifølge Bjørshol klarer alle å bruke en.

– Hjertestartere gir stemmeveiledning om hvordan den skal brukes, og kan også brukes av personer som ikke har gått på kurs. Ringer du 113 blir du guidet gjennom prosessen av sykepleiere med spesialkompetanse helt til ambulanse ankommer, sier Bjørshol som legger til at man har spesielt stor nytte av hjertestarter der utrykningstiden er lang.

4 av 10 ikke trygge på hjerte- lungeredning

Resultatene fra den landsomfattende undersøkelsen med 3000 respondenter utført av Norstat på vegne av Gjensidigestiftelsen og «Sammen redder vi liv»-dugnaden i september, offentliggjøres nå i forbindelse med Verdens hjerte- og lungeredningsdag 16. oktober. Dette er de viktigste funnene:

• Kun 40 prosent sier at det aller første de ville gjort dersom en bevisstløs person ikke responderer er å ringe 113. Dette er det aller første man skal gjøre i slike tilfeller, 6 av 10 bryter altså hovedregelen.
• 58 prosent er «svært trygge» eller «ganske trygge» på at de ville utført hjerte- lungeredning riktig.
• Menn er sikrere enn kvinner (62 vs 55 prosent). Samlet oppgir 42 prosent «verken eller», «i liten grad» eller «i meget liten grad» at de er trygge på at de hadde utført livreddende førstehjelp riktig.

Ny Nakos-rapport: 34 gjenopplivet med hjertestarter i 2019 før ambulanse ankom

– Ifølge Norsk hjertestansregister hadde noen startet HLR før ambulansen ankom i 85 prosent av hjertestanstilfellene i 2019. Dette er en høyere andel enn i noen andre hjertestansregistre i verden, sier professor og overlege i anestesi Jo Kramer-Johansen ved legeambulansen i Oslo og NAKOS.

392 personer overlevde hjertestans utenfor sykehus i minst 30 dager i fjor. I 34 tilfeller hadde pasienter fått støt fra en hjertestarter og var allerede gjenopplivet når ambulansen kom fram. Dette er en økning på 50 prosent sammenlignet med året før.

– Dette er en veldig positiv utvikling, og tyder på at tiltakene i «Sammen redder vi liv»-dugnaden gir resultater. Tidlig defibrillering der det er mulig, øker sjansen for overlevelse med god funksjon, og disse 34 pasientene har fått den aller beste sjansen til overlevelse. I praksis betyr dette at hver tolvte som overlevde hjertestans i 2019, kom fra denne lille gruppen hvor noen i nærheten ville og kunne bruke en hjertestarter. Dette utgjør en liten busslast med mennesker, sier Kramer-Johansen.

Helsedirektoratet: befolkningen er en særlig viktig aktør for økt overlevelse

Helseminister Bent Høie tok i 2017 initiativ til førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv». Målet er å hjelpe befolkningen til å yte god og riktig førstehjelp ved akutt skade og livstruende sykdom.

– Det folk flest gjør i en førstehjelpssituasjon er avgjørende for om pasienter med hjertestans overlever inntil helsepersonell kommer.  Derfor må vi fortsatt forsterke førstehjelpsarbeidet i tiden fremover, sier helsedirektør Bjørn Guldvog