Nitrogendioksid forverrer helsa ved lave nivåer

– Basert på det vi har funnet ut om helseeffektene ved langvarig eksponering, det vil si år, har vi nå senket nivået for hvor mye NO₂ det maksimalt kan være i lufta for at vi kan anse den som trygg, sier seksjonsleder Johan Øvrevik fra Folkehelseinstituttet.

NO₂ bidrar til å forverre astma

Nitrogendioksid (NO₂) er en helseskadelig gass. Den viktigste kilden der folk bor og ferdes er veitrafikk hvor utslippene skjer på bakkenivå.

De viktigste helseeffektene av NO₂ er svekket lungefunksjon og forverring av astma. Barn er spesielt følsomme. Det er også støttende holdepunkter for andre helseeffekter som forverring av KOLS, bronkitt og hjerte- og karsykdommer, samt økt dødelighet. Forskningen viser også at langvarig eksponering for NO₂ kan bidra til utvikling av luftveissykdommer, og da spesielt astma.

Luftkvalitetskriteriene angir trygge nivåer for utendørsluften

I Norge har vi luftkvalitetskriterier som er fastsatt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. Disse angir nivåer av forurensning i utelufta som ikke bør overskrides for at den skal være trygg for de aller fleste.

Det nasjonale målet for trygg luft i Norge angir et langsiktig ambisjonsnivå for utendørslufta og er basert på luftkvalitetskriteriene. Vi har også juridisk bindende grenseverdier som er minimumskrav til kvaliteten på utendørslufta.

Luftkvalitetskriteriene brukes til å vurdere behovet for å redusere helsebelastningen og inngår i grunnlaget forvaltningen bruker for å fastsette nasjonale mål og grenseverdier.

Senker luftkvalitetskriteriet

Hvor lenge en blir utsatt, eller eksponert, for NO₂ er viktig for hvilke helseeffekter som kan oppstå. Det finnes derfor luftkvalitetskriterier for kortvarig eksponering i 15 minutter og 1 time, som er relevant i manges hverdag. For eksempel når man venter på bussen langs en stor vei, i rush-trafikk på vei til jobben eller er i et parkeringshus. Det finnes også luftkvalitetskriterier for nivåer i løpet av ett år (årsmiddel).

Vi endrer nå luftkvalitetskriteriet for årsmiddel. Tidligere var inntil 40 mikrogram per kubikkmeter luft med NO2 i årsmiddel ansett som et trygt nivå. Nå senkes dette til 30 mikrogram i løpet av ett år.

Luftkvalitetskriteriene for 15 minutter og én time beholdes på samme nivå som i dag.

Fakta: Om luftkvalitetskriteriene

• Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeider luftkvalitetskriterier som angir hvilke nivåer av luftforurensning som er trygge for de aller fleste. Disse er ikke juridisk bindende.
• Grenseverdier og målsettingsverdier er minimumskrav til utendørsluft i Norge, og er juridisk bindende. Det vil si at det er ulovlig å bryte dem. Det er kommunen som har ansvar for å følge opp luftkvaliteten. Disse verdiene er fastsatt i forurensningsforskriften kap.7
• Det nasjonale målet for trygg luft gir et langsiktig ambisjonsnivå for utendørslufta i Norge. Se mer om det nasjonale målet for trygg luft på  Miljøstatus

Blir utsatt for NO₂ i trafikken

Vi blir utsatt for NO₂ i trafikken, enten vi går, sykler, eller kjører selv. Ved bilkjøring kan konsentrasjonen av NO₂ i bilkupeen være lik som i utelufta, med mindre man resirkulerer lufta inne i kupeen. Som oftest blir vi utsatt for de høyeste konsentrasjonene om vinteren på kalde dager med lite vind, og spesielt på trafikkerte veier og i tunneler.

I enkelte boligområder i Norge er NO₂-konsentrasjonen for høy. I 2018 var omtrent 15 000 mennesker eksponert for nivåer (årsmidler) av NO₂ over det nye luftkvalitetskriteriet på sin bostedsadresse.  

Tiltak for bedre luftkvalitet i utsatte områder

For høye konsentrasjoner av NO₂ er først og fremst et problem i større byer og tettsteder, og langs trafikkerte veier. Nivåene har heldigvis gått nedover de siste årene. Det er først og fremst Oslo og Bergen som har slitt med å overholde luftkvalitetskriteriet for årsmiddelet av NO₂.

Når vi nå senker luftkvalitetskriteriet for langvarig eksponering (årsmidler), kan noen flere byer havne over anbefalt nivå. 

– Nå senker vi luftkvalitetskriteriet for NO₂ på grunn av helseeffekten og det understreker behovet for å fortsette arbeidet med å redusere skadelige eksosutslipp, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Tiltak som fjerner eksosutslipp hjelper, som for eksempel bruk av elbiler istedenfor dieselbiler, spesielt i tettbygde strøk. Trafikkreduksjon hjelper, og tilrettelegging for mer sykkel- og gangvei slik at det blir enklere for folk å sykle og gå heller enn å kjøre bil. God arealplanlegging er et viktig tiltak. Boliger, barnehager og liknende bør ikke ligge tett på større veier, og dersom syklister og gående har egne traseer blir de mindre utsatt for forurensning fra vei.

Tiltak som gir mindre NO₂ gir gjerne også mindre av annen luftforurensning, som for eksempel eksospartikler som inneholder helseskadelige stoffer.

– Tiltakene som gir bedre luftkvalitet, gir også en gevinst for klimaet, fortsetter Hambro.

Sjekk luftkvaliteten og unngå dårlig luft

På varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge kan du sjekke luftkvaliteten, og nivåene av forurensning i lufta, hvor som helst, når som helst, nå og frem i tid. Du får helseråd og informasjon om luftforurensning. Luftvarselet er også tilgjengelig på værvarslingstjenesten Yr.