LMI om statsbudsjettet: - Regjeringen har truffet med det viktigste tiltaket

– De har fokusert på tiltak rundt COVID-19 og en vaksine mot viruset. 3,8 milliarder er blitt foreslått til for å sikre leveranse av koronavaksine, som inkluderer 30 millioner til drift og distribusjon av vaksinen. Det viktigste for samfunnet, for at vi kan begynne å komme tilbake til normalen, er at vi får sikret oss tilstrekkelige doser av den og at folk faktisk får tatt den, sier Bekkemellem.

Ambisjonen er at budsjettet skal ta Norge ut av koronakrisen— til tross for at pandemien har påført Norge det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen.

Bekkemellem er også fornøyd med regjeringens satsing på legemiddelberedskap, offentlig-privat samarbeid, kliniske studier og persontilpasset medisin.

Satser på vaksiner

Koronapandemien preger naturlig nok budsjettet, og regjeringen foreslår å bevilge 10,6 milliarder kroner til en rekke koronatiltak, slik som innkjøp av vaksiner og vaksinasjon, styrking av sykehusene, utvidelse av det nasjonale smittesporingsteamet, ytterligere oppbygning av beredskapslageret for legemidler og testing ved grenseoverganger.

Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI, med vaksine som ett av sine spesialfelt, er fornøyd med regjeringens satsing på vaksiner, sett i lys av situasjonen Norge og verden er i akkurat nå.

– Vaksiner er viktig for folkehelsen, og god folkehelse er viktig for å ha et velfungerende samfunn, både under korona og i ordinær «fredstid». Dette reflekteres spesielt i statsbudsjettet for 2021, hvor covid-19-vaksinen vil være noe av det som får samfunnet tilbake til normal tilstand igjen. Vi er midt i en alvorlig pandemi, og dette preger statsbudsjettet på alle måter. Regjeringens bevilgning på 3,77 milliarder til covid-19-vaksine og vaksinasjon anerkjenner vaksiners plass i folkehelsen. Vi har i tillegg ventet på bevilgninger til et voksenvaksinasjonsprogram, og vi håper og tror at vi ser starten av dette i statsbudsjettet, med en økning på 50 millioner kroner til andre vaksiner. Det vil si blant annet influensavaksine og pneumokokkvaksine, som også er det Folkehelseinstituttet har anbefalt at innføres først. Dette er en investering som vil gi en redusert belastning på et allerede presset helsevesen. Covid-19-vaksinasjon er naturlig nok prioritert, og erfaringene vil kunne gi et kunnskapsgrunnlag for innføring av voksenvaksinasjonsprogram. I tillegg ser vi at influensavaksine som blir finansiert av arbeidsgiver, blir skattefritt. Det er også et steg i riktig retning, sier Johansen.

Satser på legemiddelberedskap og produksjon

Regjeringen foreslår å bevilge 1,1 milliarder kroner til å ruste norsk legemiddelberedskap. Både beredskapslagring og egen-produksjon inngår i denne potten.

Erling Ulltveit, seniorrådgiver i LMI, med beredskap som ett av sine hovedarbeidsfelt, mener styrket beredskapslagring og produksjon er fornuftig når vi skal forbedre norsk legemiddelberedskap, både under og etter korona-pandemien.

– Mange av regjeringens forslag i budsjettet er tiltak vi allerede visste om, og de er viktige og bra tiltak. Det er avgjørende at det er en koordinert og helhetlig plan bak etableringen av styrket norsk legemiddelberedskap. Det har vært mange beredskapstiltak, men som kanskje ikke har vært koordinert på mest hensiktsmessig måte. Det er viktig at det også framover blir fulgt opp helhetlig koordinering av beredskapslagre, sånn at de som trenger det faktisk kan vite hva som finnes hvor, sier Ulltveit.

I forslaget til statsbudsjettet vises det også til at midlene også skal gå til innkjøp av råvarer til norsk beredskapsproduksjon av kritiske legemidler.

– I tillegg til gode beredskapslagre, er egen-produksjon viktig for å sikre norsk legemiddelberedskap. En slik modell, hvor staten inngår avtaler med eksisterende norske produksjonsbedrifter, har blant annet blitt forespeilet av LMI og våre medlemmer tidligere, som ett eksempel på bedret norsk beredskap, sier Ulltveit.

Satser på offentlig-privat samarbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 75 millioner kroner til offentlig-privat samarbeid om helseinnovasjon og kliniske studier. Det foreslås å styrke bevilgningen til forskning med 30 millioner kroner til etablering av NorTrials som skal være et partnerskap mellom næringslivet og sykehusene om kliniske studier. Det foreslås også 30 millioner kroner til persontilpasset medisin, 25 millioner kroner for å få på plass genetisk presisjonsdiagnostikk i sykehusene, 5 millioner kroner til det nasjonale kompetansenettverket og til å starte arbeidet med å etablere et nasjonalt genomsenter, samt 20 millioner kroner til Pilot H(else) som er ny ordning for offentlig-privat samarbeid om helseinnovasjoner.

– Det er gledelig at LMIs budskap over flere år endelig har gått igjennom, sier Monica Larsen og Hege Edvardsen. De er seniorrådgivere i LMI med henholdsvis næringsutvikling og kliniske studier som sine hovedarbeidsfelt.

– Styrking av infrastruktur og kompetanse for kliniske studier, samt økt fokus på samarbeid med industrien, er viktige elementer for økt vertskapsattraktivitet for Norge og i tråd med budskapet til LMI over tid. LMI har bidratt med innspill til utviklingen av modellen for NorTrials og vi håper at dette initiativet vil bidra til forbedringer i gjennomføringen av kliniske studier, fra feasibilities til pasientinklusjon, sier seniorrådgiver i LMI, Edvardsen.

Monica Larsen mener det er gledelig at det settes av ressurser til egne senter innenfor faglige satsingsområder som næringslivet er med på å velge ut.

- Da sikrer man i større grad at det bygges infrastruktur og kapasitet i tråd med leverandørenes behov og produktutvikling. Vi ser dette som et viktig grunnlag for et godt samarbeid om å gjøre Norge mer attraktive og konkurransedyktige innenfor kliniske studier. At det bevilges 30 millioner til persontilpasset medisin er også gledelig. Dersom vi skal konkurrere internasjonalt om kliniske studier, må vi ha på plass moderne avansert diagnostikk. I tillegg vil slik diagnostikk gi norske pasienter bedre muligheter til å delta i utprøvende behandling. Diagnostikk på molekylært nivå er helt avgjørende for å få kliniske studier innen persontilpasset medisin, sier Larsen.

– Legemiddelutviklingen går mot stadig mer persontilpasset behandling. Norge har gått glipp av viktige studier på fremtidens behandling fordi vi har manglet genetisk presisjonsdiagnostikk i sykehusene så det er svært gledelig at den nå innføres tiltak for å løse dette, legger Edvardsen til.

Begge er glad for at Helsenæringsmeldingen blir brukt av myndighetene, og sier LMI vil følge opp med å påse at de bevilgede midlene blir brukt i henhold til ambisjonene.