HVEM KAN LØSE KLIMAKRISEN? OG HVORFOR HAR VI EGENTLIG EN SLIK KRISE NÅR FORSKERE SIER DEN KAN LØSES?

Ved undertegning av klimakonvensjonen i 1992 for å «forhindre farlige menneskeskapte påvirkninger av klimasystemet» var økningen på +0,46 ℃ . Er nå på +1,1 ℃ og kan passere + 2 ℃ i 2046 på vei mot + 3,3 ℃ i 2100; faretruende nær et «hothouse earth».

Svaret på «hvorfor» er enkelt: Fordi «klima» hverken «betaler seg» for statsledere som vil gjenvelges, for foretaksledere som vil beholde jobben eller for folk flest som helst vil ha det litt bedre i morgen enn i dag.          
                               
Statsledere blir ikke gjenvalgt på et program som prioriterer tiltak for å nå langsiktige utslippsmål på bekostning av kortsiktig bedring i livs- og levestandard for sine velgere.
 
Foretaksledere blir ikke lenge i jobben ved å vise til betydelige reduksjon i utslipp av klimagasser med dundrende underskudd som konsekvens.  
 
Folk flest som velgere og forbrukere, gir ikke «klima» en prioritet statsleder og bedriftsledere behøver å ta tilstrekkelig hensyn til for å bli i sine posisjoner.
 
SVARET «PÅ HVEM»: Om «null-komma-Norge» leverer på sine nasjonale utslippsmål eller ikke spiller i en slik sammenheng liten rolle.

Kina, USA, EU, India og Russland står for 2/3 av utslippene av klimagasser i verden og det halve av verdensbefolkningen. - Disse landene har følgelig mest å ta tak i for å få utslipp ned og har flest som vil lide permanent hvis det blir for varmt.

FNs klimaregime er svært langt ifra å levere på egen klimaambisjon; en organisatorisk bastard som ikke ville sett dagens lys basert på dagens kunnskap om klimaendringer. - Lite tilsier at dette vil endre seg.

FN-pakten fastslår nasjonale grensers ukrenkelige uten hensyn til at nasjonale utslipp av klimagasser varmer opp en atmosfære som tilhører oss alle. FNs krav om enstemmighet i klimaspørsmål gjør regimet handlingslammet.

Skal FN bli et verktøy klimastormaktene selv, så vel som alle oss andre, vil ha glede av, må det på plass et «FNs Klimaråd» med samme mandat i klimaspørsmål som FNs Sikkerhetsråd har for å opprettholde fred; mandat til å fatte vedtak alle nasjonalstater er forpliktet til å innordne seg etter.

Med plass i Sikkerhetsrådet har Norge en unik anledning til å sette «klima» på agendaen og tilføre FN, gjennom et FNs Klimaråd, tilstrekkelig beslutningsevne og handlekraft til å levere på egen klimaambisjon.

Svar på «hvordan» Boken henter fra flere tiltak som i sum skal føre til at det leveres på karbonnøytralitet. To fremheves:

Uansett svar kan det allikevel bli alt for varmt med mindre majoriteten av verdens 7,8 milliarder innbyggere, som velgere og forbrukere, ser seg tjent med å gi «klima» en prioritet statsledere og bedriftsledere må levere på for å bli i posisjon.

Utgangspunktet er ikke det beste: Kun 15% i Kina er «veldig bekymret for at klimaendringene vil ramme meg selv», i Europa 27%. I et kontinent som allerede er hård rammet, Afrika, er 61% veldig bekymret. Globalt snitt er 40%.
Med referanse til én global merkevare, kan «kun grønt betaler seg» - kampanjer få en prislapp på antydningsvis 60 milliarder kroner årlig; til sammenligning under det halve av investeringene på norsk sokkel i 2019.

«Planøkonomiske» modeller for prising av klimautslipp er det mange av. Flere er på vei. Ingen virker etter sin hensikt. Det vil være enkelt, effektivt og lett kontrollerbart å belaste alle primærkilder for klimagasser med deres faktiske klimakostnader i alle næringskjeder frem til forbruk; fossile som fornybare og industrielle. I klartekst: alle klimakostnader som vil påløpe i næringskjedene, belastes direkte på kullet så vel som på vannkraften som produseres og klimakostnaden betales derved av kjøperen av kullet og vannkraften. Da blir klimavennlige produkter og tjenester konkurransedyktig mens klimaskadelige etter hvert vil opphøre slik at ressurser fristilles til fordel for det grønn vekst. Dette kalles omstilling. - Forbruk blir bærekraftig fordi kun grønt betaler seg.

Et slikt system vil være rettferdig fordi alle kilder må betale for eget «avfall» uansett mye eller lite og hvor det oppstår. System vil bl.a. føre til at norsk aluminium basert på vannkraft vil blomstre mens asiatisk basert på kull vil visne; motsatt av i dag.

Fordi karbonnøytralitet må bli et krav, har boken en "PLAN B", basert på tvang mot nasjoner, industrier og konsumenter, hvis ikke "PLAN A: Den gode veien", ikke iverksettes i tide. "PLAN B" vil gjøre veldig vondt for veldig mange veldig lenge, og gjøre koronatiltakene til "et barneskirenn" for å bruke en svært så treffende Northug-replikk.

Reddes klima med tvang, hvilket burde være unødvendig, har i hvert fall kommende generasjon fått en bærekraftig slagmark å bygge opp fra; et bedre alternativ enn et "hothouse earth".

https://issuu.com/kolofon/docs/hvem_kan_l_se_klimakrisen

www.kolofon.no/klima

Jørgen M. B. Grønneberg
Strategisk Rådgiver og Forfatter

Forfatter av "OM STRATEGISK LEDERSKAP, hvis ansvaret er ditt", Hegnar Media 2012. Strategisk Rådgiver for ledere i Norden innen energi, finans, IKT, maritimt og for regjeringer over en årrekke.
Tidligere eier og leder av selskap i Norden innen markedsforskning og ledelse.

Kontaktinformasjon:
Redaksjonene kan ta kontakt med meg på tlf. 900 50 377 hver dag mellom kl.10:00 og 15:00 frem til den 13. oktober.

13. oktober kl.11:00 er alle velkommen til å delta på en koronavennlig telefonkonferanse ved å ringe 56 90 10 20, kode 448258#