Får 43 mill i EU-støtte til diabetesforskning

Forskningsprosjektet, som har navnet Forgetdiabetes, har som mål å nettopp levere nettopp det som navnet tilsier: Gjøre hverdagen enklere for personer med diabetes type 1. 

-I dag må de fleste personer med diabetes bruke målesensorer som er basert på en 40-50 år gammel teknologi. De stikker seg i fingeren for å måle blodsukkernivå, og tilfører deretter kroppen insulin ved å sprøyte dette inn i underhudsvæsken, enten med en insulinpenn eller pumpe. Det er tungvint og ubehagelig. Vi ønsker å gjøre noe med det, sier Rune Frisvold, COO i Lifecare.

Lifecare har utviklet en patentert sensorteknologi, Sencell, som er sentral og avgjørende i det EU-støttede forskningsprosjektet, består av forskningsmiljøer fra Italia, Tyskland og Frankrike.  

Automatisk måling og tilførsel

-Enkelt forklart har Lifecare utviklet en avansert miniatyrisert sensor, basert på nanoteknologi. Sensoren er på størrelse med et riskorn, som skal implanteres i underhuden ved håndleddet og «snakke» kontinuerlig med en smartenhet. Den trådløse sensoren fungerer som et måleinstrument som forteller brukerne hvordan glukosenivået utvikler seg, forteller Frisvold.

Denne teknologien skal nå i tillegg brukes i prosjektet Forgetdiabetes, slik at brukeren automatisk vil få både målt og tilført riktig dose insulin. Målet med prosjektet er at brukeren automatisk vil få tilført riktig mengde av hormonene insulin og glukagon basert på sensorens signaler.

-Målet er å utvikle en lukket løsning som implanteres i bukhulen hvor brukeren både har en sensor som måler glukose kontinuerlig, og en implantert pumpe som tilfører insulin og glukagon, i samme operasjon. Hormontilførselen styres via en unik algoritme, tilpasset den enkelte pasient, sier Frisvold.  

Professor Kåre Birkeland ved Rikshospitalet har forsket på diabetes i mer enn 30 år. Han er medisinsk ansvarlig i Lifecare.

- Dette er et svært ambisiøst og spennende forskningsprosjekt. Hvis det lykkes, slipper brukeren selv å måtte måle blodsukkernivået flere ganger om dagen og regulere insulintilførsel. Det hele vil skje automatisk, og være en enorm forbedring i forhold til de alternativene de har i dag, sier Birkeland.

Forgetdiabetes har fått til sammen 3,9 millioner euro, drøyt 43 millioner kroner, i støtte fra en FET Proactive-utlysning under EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Støtten er fordelt på de syv aktørene, der Lifecare får ca 570.000 euro, nær 6,3 millioner kroner. Utvikling, gjennomføring og testing av teknologien er beregnet til rundt 4,5 år.

 

Støtte fra Forskningsrådet

Norges Forskningsråd har vært rådgiver for Lifecare og Forgetdiabetes i søknadsprosessen.  Kristin Danielsen, områdedirektør i Forskningsrådet, er imponert over at konsortiet har lykkes med å få EU-støtten.

-Å nå gjennom FET-nåløyet henger veldig høyt, så den søknaden Lifecare har levert EU, har vært veldig god, sier Danielsen.

Lifecare er den eneste norske bedrift som fikk midler av EU i denne runden. Tidligere år har kun to andre norske bedrifter som har fått midler fra dette programmet.

-Konsortiet som Lifecare er en del av, Forgetdiabetes, jobber med en spennende nano-teknologi som vil kunne få stor betydning for millioner av mennesker med diabetes dersom de lykkes, sier Danielsen.

FAKTA

Konsortiet FORGETDIABETES

Rolle	Navn	Land	Støtte i euro
Koordinator	University of Padova	Italia	836.290
Deltaker	Sant’ Anna School of Advanced Studies	Italia	746.125
Deltaker	Centre Hospitalier Universitaire de Montpellier	Frankrike	550.000
Deltaker	Lifecare as	Norge	569.542,50
Deltaker	Pfützner Science & Health Institute	Tyskland	551.111,25
Deltaker	Forschungsinstitut der Diabetes-Akademie Bad Mergentheim	Tyskland	139.500
Deltaker	WaveComm (italiensk selskap)	Italia	508.437
TOTALT			3.900.100,75

Diabetes

Diabetes er en alvorlig sykdom som skyldes mangel på insulin, og for mange også nedsatt insulinvirkning – såkalt insulinresistens. Sykdommen fører til at blodsukkeret svinger, og må reguleres av den enkelte.

Diabetes type 1: Også kalt insulinavhengig diabetes. Oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Diabetes type 1 er til en viss grad arvelig. En autoimmun sykdom som det ikke finnes kur for. Ved type 1 blir cellene som lager insulin ødelagt, derfor trenger man å tilføre dette selv for å leve. Uten insulin får ikke cellene i kroppen energi.

Diabetes type 2: Den vanligste formen for diabetes. De siste årene har det vært en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og i Norge. Overvekt og fysisk inaktivitet spiller en rolle, men arv er en vesentlig faktor. Sykdommen skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig.

Kilde: Diabetesforbundet