OBOS-prisene i Oslo fortsetter opp

Oppgangen i Oslo er omtrent som i september fjor, og kommer etter fire måneder med prisvekst.  På landsbasis falt prisene med 0,3 prosent. 

September er vanligvis en måned med stor aktivitet og september i år er ikke noe unntak: Det ble omsatt 607 brukte boliger i Oslo mot 514 i samme måned i 2019. Andelen som brukte forkjøpsretten, økte fra 30 prosent i september i fjor til 36 prosent i år.

– De kraftige rentekuttene sammen med økt fleksibilitetskvote i boliglånsforskriften, har bidratt til at boligmarkedet har utviklet seg sterkere enn mange fryktet da koronautbruddet satte inn. Aktiviteten i bruktboligmarkedet var høyere enn normalt i sommer, en trend som har fortsatt. Omsetninger i september var 26 prosent høyere enn gjennomsnittet for denne måneden i årene 2016-2019, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.

Kvadratmeterprisen for OBOS-boliger i hovedstadsområdet i september var på 68 788 kroner. En brukt OBOS-bolig i Oslo-området koster nå 6,3 prosent mer enn i september i fjor. Kvadratmeterprisen på landsbasis er 59 465 kroner. Det er 4,6 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

– Vi har lagt bak oss en sterk september med økning i antall solgte boliger og omsetningsvekst. Det høye aktivitetsnivået og mange nye oppdrag peker i retning av moderat prisvekst også i oktober, sier Hans Anders Skjølberg, daglig leder av OBOS Eiendomsmeglere.

Innstramming kan skape ny usikkerhet

Sjeføkonom Sissel Monsvold er kritisk til Finanstilsynets forslag om å stramme inn lånemulighetene.

– Finansministeren bør ikke lytte til Finanstilsynet. Det er usosialt å gjøre det enda vanskeligere for de som er svakest stilt å komme inn på boligmarkedet, samtidig er det dårlig timing å stramme inn i en situasjon med stor usikkerhet om hvordan norsk økonomi vil utvikle seg framover.

Bakgrunnen for kritikken er at Finanstilsynet denne uken tok til orde for å stramme inn boliglånsforskriften. Tilsynet vil redusere den samlede lånegrensen fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. I tillegg blir det foreslått å halvere fleksibilitetskvoten fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent fra 1. januar 2021.

Kan få nye prishopp  

– En forventning om strengere låneregler kan føre til at flere ønsker å låne og kjøpe bolig denne høsten. Samtidig vil aktiviteten og prisene kunne utvikle seg svakere neste år. Dette vil raskt slå ut i lavere nybygging. Det vil i neste omgang kunne gi en sterkere prisoppgang, advarer Monsvold.

OBOS har lansert flere nye boligkjøpsmodeller som skal gjøre det lettere for flere å komme inn på boligmarkedet, blant annet OBOS Deleie hvor boligkjøper kan kjøpe fra 50 prosent av en ny bolig og leie den andre halvparten av OBOS.

– Finanstilsynets forslag vil gjøre dette virkemidlet langt mindre effektfullt. Grovt anslått kunne en sykepleier ha kjøpt 6 av 10 nye boliger som er til salgs i Oslo med OBOS Deleie. Med det nye forslaget blir dette redusert til 4 av 10 boliger.  Finansministeren må derfor vurdere boliglånsforskriften i et videre perspektiv enn hva som er Finanstilsynets oppgave. Det er svært uheldig å ha en regulering som hindrer mange med betalingsevne fra å bli boligeiere.

Monsvold mener Regjeringen heller bør ta i bruk andre virkemidler for å gi boligkjøpere lån som er tilpasset deres livssituasjon. og som bidrar til at folk ikke kjøper dyrere bolig enn de har råd til.

- Det kan for eksempel være at de som har betjeningsevne blir pålagt ekstra avdragsplikt eller fastrente på den delen av lånet som overstiger fem ganger årsinntekt. Men det aller viktigste tiltaket for å dempe pris- og gjeldsvekst, og samtidig bidra til at flere kan bli boligeiere, er å legge til rette for mer boligbygging i pressområder.