Bufdir svarer Riksrevisjonen: — Bufetat vet godt hva de gjør

— Jeg forstår ikke hvordan riksrevisoren kan påstå at Bufetat ikke vet hva de gjør når barn blir flyttet i institusjon. Fakta er at Riksrevisjonens egen rapport fastslår at i 9 av 10 tilfeller er det god nok informasjon om barnets behov før plassering, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). 

Bufdir mener det er bra at Riksrevisjonen er kritisk der det ikke er god dokumentasjon og der rutiner ikke blir fulgt.

— Norge bør ha store ambisjoner for alle barn og unge – og ha høye forventninger til barnevernstjenestene, sier Trommald.

Hun legger til at Bufdir deler mange av bekymringene til Riksrevisjonen. Flere tidligere tilsyn og interne undersøkelser viser mye av det samme. Norske barnevernsinstitusjoner er underlagt streng kontroll og oppfølging. Det er egen godkjenningsordning og hvert eneste år er det 2-4 tilsyn av Fylkesmannen på hver eneste enhet.

— Det betyr at vi har god oversikt over utfordringsområder og vi har satt i gang en rekke tiltak. Men vi må ikke tegne et bilde av at alt er galt, det tjener ikke barna eller det videre arbeidet for å forbedre tilbudet ytterligere, sier Trommald.

Barnevernsinstitusjonene i Norge har ansvar for barn og unge som ofte har veldig store og sammensatte behov for hjelp.

— Det er viktig å vite hva vi snakker om her. Det handler om barn som har vært utsatt for svikt og overgrep, ofte over lang tid. Det kan også handle om barn som har begått seksuelle overgrep, barn som har utsatt andre for omfattende vold og i noen tilfeller drap. Dette er da ofte barn som er en fare for seg selv og andre. Når et slikt barn blir plassert er det ikke realistisk å forvente at all kartlegging og informasjon er tilgjengelig. Likevel har Bufetat et lovpålagt ansvar for å gi disse barna et tilbud. Svært ofte handler det om å knytte relasjoner og etablere et tillitsforhold til barnet før et barn vil åpne seg opp om sin historie, sier Trommald.

Hva gjør Bufdir
Bufdir har allerede satt i gang en rekke tiltak for å forbedre nettopp de forholdene Riksrevisjonen påpeker. Riksrevisjonen påpeker blant annet at noen barn og unge er for dårlig kartlagt før de blir plassert i en institusjon, samt at det i noen tilfeller dokumenteres for dårlig hvordan barna blir fulgt opp når de først er plassert.

— Bufdir har blant annet skjerpet kravet til dokumentasjon om barna fra kommunene før flytting til institusjon og det er etablert en felles standard for barn og ungdommers opphold i institusjonene., sier Trommald.

Bufdir har i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet og publiserte i juni 2020 et pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge. Pakkeforløpet beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten for barn og unge. I 2019 utarbeidet Bufdir også et nytt henvisningsskjema med krav til hvilken type informasjon kommunene må gi institusjonene for å sikre tilstrekkelige og nødvendige opplysninger ved overføring fra kommunalt barnevern til institusjon.

God tro på bedring
— Riksrevisjonen ber om at myndighetene sikrer at valget av barneverninstitusjon tilpasses behovet til hvert enkelt barn. Det er vi enig i. Det er viktig å forstå at veien til det ikke er å skreddersy institusjoner til hvert enkelt barn, men å sikre at institusjonene har skikkelig kompetanse, gode metoder som kan tilpasses de ulike barna, og tilgang på forpliktende tjenester fra andre hjelpetjenester som helse og skole, sier Trommald.

Bufdir har også startet to nye barneverninstitusjoner hvor det psykiske behandlingsarbeidet integreres i selve institusjonen. Dette er et pilotforsøk i samarbeid mellom Bufdir, Helsedirektoratet, Helse Sør og Helse Nord, og har nå pågått i 1 år.

— Med disse tiltakene har vi god grunn til å tro at situasjonen nå er bedre enn den var i perioden for Riksrevisjonens rapport, sier Trommald.

Hun legger til at endringer i så store og komplekse strukturer må ta tid.

— Vi kan ikke forvente å se forbedringer over natten, sier Trommald.

Økt bemanning
I sin rapport påpeker Riksrevisjonen også en kostnadsøkning i institusjonsbarnevernet særlig knyttet til enkeltkjøp. Det er flere forhold som kan forklare kostnadsøkningen.

— Vi ser nå gjennomgående at flere kommuner melder om barn som har flere og mer komplekse behov enn tidligere – det har resultert i flere dyrere enkeltkjøp av institusjonsplasser utenfor rammeavtalene, sier Trommald.

Om lag 80 prosent av utgiftene ved en institusjon er knyttet til personalkostnader, derfor vil økt bemanning gi økte kostnader.

— Det er et kvalitetstegn at vi nå bruker flere ansatte per barn og helt i tråd med den utviklingen vi ønsker, og også det kommunene ber om, sier Trommald.

Hun legger til at dette viser at vi har tatt tak i kvalitetsutfordringene som riksrevisjonen påpeker, men som er kjent fra tidligere rapporter.

— Økt bemanning er helt nødvendig for å gi gode tilbud av høy kvalitet til stadig flere barn og unge med større og mer sammensatte utfordringer enn vi har sett tidligere, sier Trommald.