Ny teknologi skal varsle om skadelige arter

– Automatisk miljøovervåking med miljø-DNA vil gi oss enorme fordeler i å oppdage og bekjempe skadelige organismer i ferskvann. Dersom vi får et automatisk varsel ved første spor av en skadelig organisme, vil vi kunne sette inn umiddelbare tiltak og gjøre bekjempelsen mer effektiv, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

I desember 2019 fikk Miljødirektoratet 10 millioner kroner av Forskningsrådet for å gjennomføre en før-kommersiell anskaffelse med mål om å få utvikle denne teknologien.  

Nå starter selve innovasjonsprosjektet, og flere sterke forskningsmiljø og aktører i privat næringsliv har ønsket å være med. Miljødirektoratet har inngått kontrakt med Dansk Miljørådgiving –Miljø og Geoteknikk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Universitetet i Oslo og Eurofins for å utvikle automatisk miljøovervåking av fremmede arter og skadelige sykdomsorganismer i ferskvann. Til sammen er 21 aktører involvert, inkludert flere internasjonale institusjoner.

Miljøovervåking ved hjelp av miljø-DNA

De siste årenes utvikling av miljø-DNA-teknologi har gjort det mulig å finne ut hvilke organismer som finnes i et vann, kun ved å ta en liten vannprøve. Det er dette Miljødirektoratet nå vil bygge videre på for å utvikle teknologi for automatisk miljøovervåking, noe som ikke finnes i dag.

– Denne teknologien vil også kunne gi stor gevinst innen helse, for eksempel varsling ved spredning av virus eller antibiotikaresistens i vann, og innen oljeindustrien og oppdrettsnæringen, sier Hambro.

Målet med det nye innovasjonsprosjektet er å utvikle et apparat som kan plasseres i ferskvann og automatisk samle inn, bearbeide og analysere vannprøven i felt, uten at noen er ute på tilsyn. Hvis skadelige organismer blir oppdaget, sendes det ut et automatisk varsel.

Kan bekjempe skadelige organismer

– Spredning av fremmede skadelige organismer er en av de største årsakene til tap av biologisk mangfold. Med automatisk miljøovervåking kan det samles inn prøver mye oftere enn i dag, noe som vil gjøre overvåkingen bedre og gi viktig informasjon som vi ikke får ved dagens system, sier Hambro.

I den vedtatte tiltaksplanen om bekjempelse av fremmede skadelige organismer 2020-2025 som ble lansert 20. august, er tidlig innsats trukket fram som spesielt viktig. Å oppdage og sette inn tiltak mot fremmede organismer tidlig, er helt essensielt for å bekjempe de skadelige artene. Jo mer de sprer seg, jo vanskeligere er de å utrydde.

Dette gjelder blant annet for sykdomsorganismer som Gyrodactylus salaris, en parasitt som har gjort stor skade på den norske villaksen. Det er brukt store summer på å bli kvitt parasitten i infiserte vassdrag, og det er viktig å unngå ny smitte. Her vil automatisk varsling og tidlige tiltak ved spor av parasitten utgjøre en stor forskjell.

– Utviklingen innen miljø-DNA skjer raskt, også internasjonalt, så ved at Miljødirektoratet leder dette prosjektet håper vi å skape innovasjon tilpasset våre faktiske behov her i Norge. Det er spennende at næringslivet kan utnytte verdiskapingspotensialet som ligger i offentlig sektor sine utfordringer, og bidra til å bevare naturmangfoldet vårt, sier Hambro.

Fakta: Hva er miljø-DNA?

Miljø-DNA er celler, avføring eller rester av vev som dyr og organismer etterlater seg i naturen, noe de gjør kontinuerlig. Disse genetiske sporene gjør det mulig å finne ut hvilke organismer som finnes i vann, kun ved å ta en liten vannprøve. Miljø-DNA er på en måte organismenes fingeravtrykk.

Utvikling i Miljø-DNA-teknologi har kommet lengst i vann, spesielt på overvåking av fremmede fiskearter.

Å utvikle og ta i bruk miljø-DNA er trukket fram som et viktig tiltak for å bekjempe fremmede skadelige organismer i tiltaksplanen for 2020-2025.