Ingen grunn til dårlig samvittighet for suppeposen

Tørkede matvarer bevarer i all hovedsak smak og næringsstoffene fra de ferske råvarene de er laget av. I forskningsprosjektet Innotørk utvikles nye og optimaliserte tørkemetoder som skal gjøre tørket mat enda mer næringsrik og velsmakende.

Med sin lange holdbarhet bidrar også tørket mat til mindre matsvinn. I tillegg gir den tørkede maten mindre transportbelastning på miljøet fordi den er lett og lite plasskrevende.

-          Ikke til forkleinelse for den ferske maten, for all del, men den tørkede kan svært godt supplere det ferske i et balansert kosthold. Suppa fra posen kan spises uten dårlig samvittighet og også være god og attraktiv, sier seniorforsker Jan Thomas Rosnes i Nofima.

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad er begeistret for prosjektet.

-          Forskning og innovasjon er viktig for utviklingen av norsk matproduksjon, og nye forbedrede tørkemetoder er et godt eksempel på hvordan vi kantaenda bedre vare på de norske råvarene, sier landbruks- og matministeren. 

Utvikle og forbedre

I samarbeid med Orkla Foods Norge AS, som står bak tørket mat under merkevaren Toro, jobber Nofimas forskere sammen med kolleger fra Havforskningsinstituttet og det belgiske forskningsinstituttet ILVO med gjennomføring av forsøk, utvikling av teknologi og analyser. Alt for å utvikle og forbedre de tørkemetodene for mat som brukes i dag.

Nye matvarer, økt næringsinnhold og enda bedre smak er målet med forskningsarbeidet i prosjektet «Innovative og bærekraftige metoder for tørking av mat» – Innotørk.

-          Ved testing av tørkemetoder for både grønnsaker og nye marine råvarer skal vi komme frem til nye produkter og tørkemetoder som kan inngå i en fremtidig sunn og næringsrik hverdagskost, slår Jan Thomas Rosnes fast.

Både forskerne og matvareprodusenten ønsker å spre kunnskap om tørkede matvarer til forbrukerne, slik at de kan ta kunnskapsbaserte valg om bærekraft og et sunnere kosthold.

-          Dette vil styrke markedet for tørkede produkter og føre til økt verdiskaping i Norge, mener Rosnes.

Det er ikke små mengder mat det er snakk om nasjonalt: i 2019 produserte Orkla cirka 17500 tonn mat på Toro-fabrikken i Arna. Det tilsvarer rundt 100 millioner poser – eller 400 millioner porsjoner mat. Innovasjon basert på resultatene i Innotørk, kan forsiktig anslått gi en potensiell øking på 1,0 prosent – tilsvarende en million porsjoner mat.

Tare som nyttig ingrediens

Tomater og erter er blant råvarene som testes ut i prosjektet. De nye marine råvarene Rosnes snakker om, er foreløpig tare. I tillegg til Orkla er selskapet Algetun AS med i prosjektet. I Algetun lager de tareprodukter.

-          Det er allerede slått grundig fast at vi må spise mer fra «den blå åkeren» – havet – i framtida. Marin sektor med utnyttelse av tang og tare, er i kraftig utvikling og kan tilføre kostholdet viktige næringsstoffer. Taren egner seg utmerket både som smaksforsterker, som næringsforsterker og som alternativ til salt i den tørkede maten, sier Thomas Rosnes.

Enkelte tarearter har også et høyt innhold av det viktige mineralet jod, som mange i den norske befolkningen får for lite i seg av i dag.

Tørket mat kun for de velstående

Mange vet kanskje ikke at tørkede matvarer var forbeholdt den velstående delen av befolkningen da det ble lansert i Norge på 1960-tallet. Den nye maten var både dyr og trendy. Etter hvert ble den moderne maten tilgjengelig også for det bredere lag av befolkningen, og salget av denne typen matvarer har hatt en jevn økning til rundt 2000-tallet.

De senere årene har imidlertid salget av tørkede matvarer gått ned. Tørket mat har ifølge forskerne blitt stigmatisert og stemplet som næringsfattig og full av tilsetningsstoffer. Det er imidlertid en myte.

Og med ny kunnskap og moderne tørketeknikk, kan suppeposen nå stå foran en ny æra.

-          Ved bruk av skånsomme tørkemetoder er målet at de tørkede matrettene skal ha tilsvarende næringsinnhold som hjemmelagede retter, sier Rosnes.

I dag er den vanligste tørkemetoden for mat varm luft eller det tvert omvendte: frysetørking. Nå skal forskerne teste metoder som er mer skånsomme for maten. I Innotørk-prosjektet skal nye metoder, som ikke tidligere er brukt i stor skala i Norge testes ut, i tillegg til mer skånsomme betingelser for eksisterende tørkemetoder.

En av dem er ADS – adsorpsjonstørking. Tørkingen foregår med lav temperatur og væsken i maten suges opp. Metoden brukes i dag av tareprodusenten Algetun, for å tørke tare, og forskerne mener den er tilpasset behovet for tørking av store mengder på kort tid.

-          Andre metoder er også aktuelle, sier Rosnes.

Innotørk-prosjektet startet opp våren 2019, og resultatene skal foreligge innen utgangen av 2021.

-          Da skal vi med forskningsbasert kunnskap legge fram dokumentasjon på næringsinnholdet i den tørkede maten. Hva er det du får i deg? Sensoriske egenskaper – smak, lukt og tekstur – må også være av beste kvalitet, ellers vil ikke folk kjøpe produktet. Vi er godt i gang, og gleder oss til å presentere resultater, sier Jan Thomas Rosnes.