Slik vet du at kyllingen er ordentlig stekt

– Det er på overflaten de fleste farlige bakteriene sitter, og det viktigste er at disse blir ordentlig stekt. Det kan være noen bakterier inni kjøttet også, men det er langt færre. Vil man være helt trygg må man også passe på at kyllingen er gjennomstekt, sier seniorforsker Solveig Langsrud i Nofima.
Hun leder det store EU-prosjektet SafeConsume der forskere fra flere ulike fagfelt, både mikrobiologi, sosiologi og innovasjon, ser på hva som bør gjøres for å sikre at maten folk spiser hjemme hos seg selv er trygg.
Nesten ikke farlige bakterier på norsk kylling
Forskerne i SafeConsume kommer fra, og har studert mattrygghet, øst, vest, nord og sør i Europa. Den norske kyllingen er langt tryggere enn kylling fra Romania, Ungarn, England, Portugal og Frankrike. Samtidig er nordmenn langt mer skeptiske til rå kylling. Nordmenn er veldig opptatt av både å vaske hender og overflater som har vært i kontakt med rå kylling, og at kyllingen er gjennomstekt.
– Vi har ikke Salmonella i Norge, og det er sjelden Campylobacter på den norske kyllingen. I de få tilfellene med Campylobacter er dessuten nivåene lavere enn i de fleste andre land. Altså trenger vi ikke steke kyllingen like grundig som i en del andre land, forteller Solveig Langsrud.
Vanlige tommelfingerregler er ikke nok
Nesten 4000 personer fra de fem europeiske landene ble spurt om hvilke teknikker de bruker for å forsikre seg om at kyllingen er ordentlig stekt. De vanligste er å sjekke at verken kyllingkraften eller kjøttet ikke er rosa, men ingen av disse teknikkene garanterer helt trygg kylling. Det er bare i underkant av 7 prosent av de spurte som bruker steketermometer når de steker kylling
– Det viktigste er at alle overflatene blir stekt, og at kjøtt-teksturen går fra å være blank og glatt til matt og med synlig struktur – også i de tykkeste bitene. En matt tekstur indikerer at temperaturen har vært tilstrekkelig høy, sier Solveig Langsrud.
For å kontrollere hvilke teknikker som er sikre har forskerne gjort ulike tester i laboratoriet. De har tilsatt Salmonella og Campylobacter i kyllingfileter. Deretter har de stekt filetene, og kontrollert bakterieinnholdet når kyllingkjøttet har gått fra rosa til hvit, når kyllingkraften har gått fra rosa til klar, når steketermometeret når 70°C og når kjøtt-teksturen har blitt fast. Det viste seg at det er først når alle deler av kylling er ordentlig stekt, det vil si ved 70°C, at alle de sykdomsfremkallende bakteriene var tatt av dage.
Målingene viste at kjøttet går fra rosa til hvitt, og kyllingkraften får en klar farge allerede ved 55°C, og da er det fortsatt mange av de sykdomsfremkallende bakteriene i live.
Steketermometer fungerer dårlig
Å bruke steketermometer er heller ingen sikker metode. Det skyldes både at en god del steketermometer ikke angir korrekt temperatur og at man ikke har noen garanti for at yttersidene av kyllingfileten er ordentlig stekt selv om kjernetemperaturen har nådd 70°C.
Forskerne testet åtte steketermometer. Flere var ikke praktiske å bruke siden det tok lang tid før temperaturen stabiliserte seg. Noen viste lavere temperatur enn den reelle temperaturen. Det utgjør jo ingen mattrygghetsfare, men kyllingkjøttet blir veldig tørt.
Fakta om forskningen
Kilde: Vitenskapelig artikkel: Cooking chicken at home: Common or recommended approaches to judge doneness may not assure sufficient inactivation of pathogens https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0230928
Forskning er utført i det europeiske forskningsprosjektet SafeConsume finansiert gjennom Horisont2020. Les mer om prosjektet her http://safeconsume.eu/.
Nøkkelord
Kontakter
Seniorforsker Solveig Langsrud, kontaktinformasjon: https://nofima.no/person/solveig-langsrud/
Bilder


Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Lokalmatprodusenter har stor nytte av matkonkurranser9.5.2025 11:02:32 CEST | Pressemelding
Mange lokalmatprodusenter vil gjerne nå ut til nye kunder. Nofima-forskere har funnet at ved å delta i matkonkurranser som "Det Norske Måltid" får produsentene profesjonelle vurderinger, økt synlighet og verdifulle nettverk som hjelper dem å vokse.
1 av 3 mener havbruksnæringen ikke er forberedt på klimaendringene9.5.2025 10:00:00 CEST | Pressemelding
Samtidig sier nær sagt alle at oppdrettsnæringen opplever effekter av klimaendringer i dag. Det viser en måling blant deltagerne under klimaworkshopen som ble arrangert hos Nofima rett etter påske. Der deltok 88 personer fra forskning, industri, myndigheter, organisasjoner og finans.
Vil du ha grønn plen? Prøv kråkebollepulver6.5.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Å få en grønn og fin plen er enklere sagt enn gjort, og noen av oss trenger gjødsel for å komme i mål. Hva med å prøve malte kråkeboller?
Fenalår er en unik delikatesse med store smaksforskjeller14.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Fenalår er mer enn et tradisjonsrikt produkt – det er en smakfull del av Norges kulturarv. Sensoriske analyser utført av Nofimas profesjonelle smaksdommere avslører store variasjoner i smak og tekstur mellom fenalår fra ulike produsenter.
Sensorer kan «se» hvor søte tomatene er9.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det er en klar forventning om at dyprøde kirsebærtomater smaker søtt og frisk, men slik er det ikke alltid. Det gir misfornøyde kunder, som kanskje velger en annen tomattype nesten gang.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom