COWI vinner to nye rammeavtaler for VEAS

På Slemmestad i Asker kommune, en drøy times kjøretur utenfor Oslo, ligger VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap). Hit kommer på det meste 11.000 liter avløpsvann i sekundet, fra om lag 750.000 innbyggere, fraktet gjennom 42 kilometer lange tunneler helt fra Oslo sentrum.

VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Oslo, Bærum og Asker. Selve VEAS-anlegget er Norges største avløpsrenseanlegg. Det renser avløpsvann fra eierkommunene og Nesodden.

COWI har nå vunnet to nye rammeavtaler for VEAS. En for bygningsfag, herunder byggeteknikk, brann, VVS, geoteknikk, ytre miljø, vann, avløp, overvann, plan, miljø, arkitektur og HMS. Den andre er en separat rammeavtale for elektro og automasjon.

– Vi har fra før jobbet med mange oppgaver på anlegget, og vi har nå fått fornyet tillit fra VEAS. Vi er svært godt kjent med anlegget, som er landets største renseanlegg. Det er et anlegg som i all vesentlighet ligger i bergrom, noe som setter noen spesielle forutsetninger for det bygningsfysiske. Vi ser frem til å fortsette med pågående prosjekter på anlegget, samt de nye oppgavene som vil tilfalle de nye rammeavtalene, sier Ole Tendal, oppdragsansvarlig i COWI for bygningsfagene.

Innovativ aktør gir spennende løsninger

En tørrværsdag behandler VEAS mellom 2.300-3.000 liter avløpsvann i sekundet. Men renseanleggets kapasitet er på hele 11.000 liter i sekundet. Det utgjør en årlig total på 100-110 millioner m³ med avløpsvann.

Bak disse veggene og inn i anleggets bergrom renses avløpsvannet fra Oslo, Bærum, Asker og Nesodden.

I løpet av de neste 4-6 årene skal VEAS investere i omfattende rehabilitering og oppgradering av anlegget – noe som skal gjennomføres mens anlegget er i full drift.

– VEAS er en interessant kunde som er svært fremoverlente. De er ledende innen teknologi og drift, og jobber mye med innovasjon. De har blant annet et helt nytt biogassanlegg for flytende biogass, som skal tilby fornybart biodrivstoff til transportsektoren. Dette er en kunde som ønsker å være ledende i bransjen, og det gjør det også svært spennende faglig for oss som rådgiver å arbeide sammen med dem, forklarer Ole Tendal.

Automasjon viktig for sikker drift ved utvidelse av anlegg

Tendal fremhever også rammeavtalen for automasjon som særlig interessant.

– I et så omfangsrikt anlegg, som behandler så store mengder vann, er automasjonsfaget svært viktig. Det er fundamentet for styringen av anlegget i tillegg til de overordnede elektrofagene. Når vi snakker om så enorme vannmengder, krever det svært gode styringssystemer i grunn, forklarer Tendal.

COWI har fra før av hatt en rammeavtale for automasjon og elektro i åtte år på anlegget, og går nå inn i en tredje periode. Elektroingeniør i COWI, Jørgen Stenseth Syrrist, har jobbet med prosjekter på VEAS siden 2014.

– Formålet er å få en så sikker driftssituasjon som mulig, med enkel og sporbar tilgang til all instrumenteringen i anlegget. VEAS utvider stadig, og nye prosjekter og anlegg skal smertefritt kunne implementeres inn i det eksisterende anlegget. Det vil bli særlig viktig de neste årene når det skal komme flere utvidelser, sier Jørgen Stenseth Syrrist, elektroingeniør i COWI.

VEAS valgte å inngå to parallelle rammeavtaler med COWI og Norconsult for bygningsfagene, og med COWI og Afry for automasjon og elektro.

OM VEAS-ANLEGGET

• Anlegget har tilløpstunneler fra Fagerlia/Bryn, fra sentrum via Majorstua, på til sammen 42 km. Oslo kommune eier installasjonene i Oslo, mens VEAS eier resten.  
• VEAS-anlegget ble bygd som direktefellingsanlegg for å fjerne fosfor. Driften startet opp i 1982 og ved slutten av 1980-tallet ble det oppnådd 97 % fosforfjerning som snitt over året.
• I 1991 startet en ombygging for å fjerne nitrogen. Det ble utviklet et eget rensekonsept, VEAS-konseptet for nitrogenfjerning, som ga et meget kompakt anlegg.
• I 2008 sto det såkalte regnvannsrenseanlegget ferdig. Dette økte VEAS-anleggets kapasitet og reduserte overløp ved Lysaker med om lag 80 %.
• VEAS etablerte utråtning av slam i 1993, og har hele tiden utnyttet biogassen til produksjon av elektrisitet og varme. I juni 2020 starter produksjonen av flytende biogass til transportsektoren.