Lanserte ny håndbok om velferdsindikatorer for regnbueørret

Det er forskere som jobber med fiskevelferd fra matforskningsinstituttet Nofima, Nord Universitetet, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Universitetet i Stirling i Skottland som har laget den nye håndboka, som er på 310 sider. Den kan lastes ned gratis fra Nofima sine nettsider.

– Atlantisk laks og regnbueørret er de to artene som dominerer i norsk oppdrett, og det drives også oppdrett av disse artene i flere andre land. Det er en økende interesse for både fiskehelse og fiskevelferd fra selskaper som jobber med fiskeoppdrett, forskningsmiljøer og i samfunnet generelt, sier seniorforsker Lars Helge Stien ved Havforskningsinstituttet.

– Målet da vi startet prosjektet i 2015 var å identifisere og evaluere eksisterende og nye velferdsindikatorer for ørret og laks i oppdrett. Basert på denne gjennomgangen definerte vi så verktøykasser med operative velferdsindikatorer for ulike former for produksjonssystem og ulike typer håndteringsoperasjoner som fisken blir utsatt for, sier seniorforsker Chris Noble i Nofima. Han har ledet arbeidet med å lage de to håndbøkene.

Samme format

De to håndbøkene om laks og regnbueørret er bygget opp etter samme format.

– Selv om det er mange likheter mellom atlantisk laks og regnbueørret når det gjelder deres velferdsbehov, er det også mange forskjeller. Derfor ble det to ulike bøker, sier førsteamanuensis Martin Iversen ved Nord universitet.

– Del A gir en oversikt over hva vi vet om fiskevelferd, hva vi vet om velferdsbehovene til arten, og forhold som kan påvirke oppfyllelsesgraden av disse behovene. Siden behovene kan variere gjennom livet, har vi spesifisert velferdsbehovene for forskjellige livsfaser der dette er mulig, sier Jonatan Nilsson, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Ulike produksjonssystemer

Del B gir gode råd til de som skal vurdere velferd hos regnbueørret i ulike produksjonssystemer, som sjømerder eller gjennomstrømmingsanlegg på land, mens del C gir gode råd til hvordan man kan oppnå best mulig velferd i spesifikke situasjoner, for eksempel ved undersøkelser av levende fisk, pumping, trenging, sortering, vaksinering og avlivning.

– Vi har prøvd å gjøre del B så praktisk og brukervennlig som mulig. Fiskeoppdrettere er ofte veldig travle, og vi ønsket at de skulle få en detaljert, men effektiv oversikt over relevante velferdsindikatorer for deres aktuelle produksjonssystem, slik at de kan bruke håndboken effektivt, sier forsker Jelena Kolarevic ved Nofima.

– Håndteringsoperasjoner som vaksinering og avlusing av en gruppe fisk består typisk av en serie del-operasjoner. Verktøykassene med velferdsindikatorer i del C er satt opp for å gi leseren noen retningslinjer for hvordan og hvorfor velferdsindikatorene skal brukes. Hvis en for eksempel planlegger å utføre en mekanisk avlusing, bør en se på delen om mekanisk og termisk avlusing, men i tillegg bør en også lese om velferdsindikatorer som bør benyttes i forbindelse med fôr-styring, trenging, pumping og undersøkelse av levende fisk. Dette for å sikre at fiskenes velferd overvåkes i alle trinn av håndteringsoperasjonen, sier Kristine Gismervik, veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet.

Kan lastes ned

For noen år siden gav forskerne ut en tilsvarende håndbok som tok for seg velferdsindikatorer til oppdrettslaks. Den første boken om oppdrettslaks ble trykket i 1700 eksemplarer, og kunnskapen fra boken er tatt i bruk av flere oppdrettsselskaper. Den nye håndboken om regnbueørret kan lastes ned gratis fra nettsidene til Nofima.no. Både norsk og engelsk versjon er tilgjengelig. 

• Norsk utgave (pdf)
• Engelsk utgave (pdf)

Det er foreløpig ikke avgjort om den nye håndboken blir tilgjengelig som papirbok.

– Mange forskere har arbeidet med fiskevelferd hos oppdrettsfisk de siste tre tiårene, men dette er første gang all denne informasjonen er samlet for oppdrettere, myndigheter og andre som er interessert i fiskevelferd, sier professor Jimmy F. Turnbull ved Universitetet i Stirling i Skottland.

De to håndbøkene er sluttproduktene til forskningsprosjektet «FISHWELL: Kunnskapssammenstilling om fiskevelferd for laks og regnbueørret i oppdrett», som var finansiert av Fiskeri – og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Faktaboks: Definisjonen på velferdsindikatorer

• Vi antar at dyr opplever god velferd hvis velferdsbehovene deres er oppfylt.
• Velferdsbehov inkluderer ultimate behov som er helt nødvendig for at et dyr skal kunne leve, som mat og respirasjon, og proksimale behov som laks sin trang for å utforske sitt miljø og å hoppe.
• Velferdsindikatorer (VI-er) er alle målinger eller observasjoner som gir informasjon om graden av oppfyllelse av dyr sine velferdsbehov.
• Velferdsindikatorer som kan brukes i den daglige driften av et anlegg kalles operative velferdsindikatorer (OVI-er).
• Velferdsindikatorer som må bli sendt til et sentralt laboratorium for evaluering kalles laboratoriebaserte velferdsindikatorer (LABVI-er).

Velferdsindikatorer kan enten være:

• Direkte dyrebaserte velferdsindikatorer, basert på observasjoner av og på dyret eller
• Indirekte ressurs- eller miljøbaserte velferdsindikatorer, basert på miljø eller ressurser som dyret eksponeres for.