Klimagassregnskap 2018: Se tallene for din kommune

Klimagassregnskapet for kommuner og fylker viser hvilke kilder utslippene kommer fra, hvor store de er og hvordan utviklingen har vært. Regnskapet viser totalt utslipp fordelt på ni sektorer, i tillegg til utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbruk.
– Med denne tjenesten håper vi å gi kommunene et nyttig verktøy i klimaarbeidet og bidra til økt bevissthet om hva som gir utslipp lokalt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Høyere utslipp i de fleste kommuner – men med variasjoner
De fleste kommunene hadde høyere utslipp i 2018 enn i 2017. Hovedårsaken til dette er økte utslipp fra veitrafikk og motorredskaper. Økningen i veitrafikk skyldes mindre bruk av biodrivstoff enn året før og mer trafikk. Motorredskaper blir blant annet brukt innen jordbruk, bygg og anlegg og forsvar, og økningen skyldes økt bruk av drivstoff.
Det er mange faktorer som spiller inn på hvilke klimagassutslipp som dominerer i hver enkelt kommune. Utslippene henger gjerne sammen med hvor mange som bor i kommunen, hvilke næringer som finnes der, om de ligger i tilknytning til kysten eller om det ligger veier med mye trafikk der. Noen kommuner har for eksempel store utslipp fra industri eller hovedveier som de selv har liten mulighet til å påvirke. Vi vurderer likevel at det kan være nyttig med et totalregnskap for utslippene.
Andre året med klimagassregnskap på nett
Det kommunefordelte klimagassregnskapet er en nettjeneste som viser utslippene til alle kommuner og fylker i Norge. Tjenesten viser utslippene som skjer innenfor kommunens grenser, og er fordelt på 34 forskjellige utslippskilder. Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet, men datagrunnlaget er annerledes for å best mulig fange opp lokale forskjeller og tiltak. I tillegg til å vise utslippene har tjenesten flere "effektkalkulatorer" der kommunene kan beregne effekten av forskjellige klimatiltak.
– Etter at tjenesten ble lansert i 2018 har vi kontinuerlig jobbet med metodeforbedringer og endringer. Det er også gjort et betydelig arbeid med å sørge for at utslippstallene fra tidligere år også nå finnes for de nye kommunene. Vi jobber hele tiden med å gjøre tjenesten til et enda bedre styringsverktøy for kommunene. Blant annet ser vi på muligheten for å publisere utslippstallene tidligere, sier Ellen Hambro, miljødirektør.
Klimagassregnskapet er et resultat av et 3-årig samarbeid med KS, og ble for første gang publisert som en betaversjon i 2018, før en endelig versjon ble lansert våren 2019. Regnskapet settes sammen av data fra mange ulike datakilder. SSB, Kystverket, Eurocontrol og NILU er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder.
Tall fra 2018 tilgjengelig nå
I tillegg brukes utslipps- og energitall rapportert fra virksomhetene til Miljødirektoratet. Data til den nasjonale utslippsstatistikken fra SSB er et viktig grunnlag for klimagassregnskap for kommuner. Derfor blir kommunetallene lagt fram etter at de nasjonale tallene er publisert i siste kvartal året etter utslippene. Deretter må utslippene for kommunene beregnes, sammenstilles og kvalitetssikres. Dette er grunnen til at de blir publisert først et år etter utslippene har funnet sted. Tallene for 2019 vil derfor etter planen være tilgjengelige i 2021.
Når utslipp beregnes for 356 kommuner vil usikkerheten i hvert av tallene være større enn for de nasjonale utslippstallene. Behovet for kontroller av tall mangedobles, og det kan være feil vi ikke har oppdaget. Derfor ber vi om kritisk bruk av tallene, og setter pris på tilbakemelding om eventuelle feil eller mangler som oppdages. Utslipp fra avfallsdeponi er fjernet på grunn av for stor usikkerhet i tallgrunnlaget. Vi jobber med å utvikle en ny metode for å beregne utslipp fra deponi, og vil publisere nye tall for denne utslippskilden så snart dette er klart.
Faktaboks: Endringer og metodeforbedringer i klimagassregnskapet
Klimagassregnskapet for kommuner er under kontinuerlig utvikling, og før publiseringen av 2018-tall har det vært flere endringer og metodeforbedringer. Vi har blant annet fått mange gode tilbakemeldinger og ønsker fra kommunene siden forrige publisering, og vi har prøvd å etterkomme dette i størst mulig grad. Når det gjøres endringer forsøker vi å gjøre endringene for alle årene, slik at det skal være mulig å sammenligne utslippene mellom år.
Her er noen av de viktigste endringene i årets klimagassregnskap:
- Utslippene er beregnet med kommune- og fylkesinndeling per 2020 for alle årene tilbake til 2009.
- Utslipp fra gass-busser er justert for bruk av biogass på nasjonalt nivå.
- SSB har utviklet en ny metode for å fordele utslippene fra dieseldrevne motorredskaper og fossil oppvarming til kommuner. Dette fører til at utslippene for en del kommuner vil være annerledes enn ved tidligere publiseringer.
- Utslipp fra biogass-produksjon har blitt oppdatert basert på en ny undersøkelse.
- Klimagassregnskapet har tidligere inneholdt en restpost med utslipp fra industri, olje og gass og energiforsyning. Bedre datagrunnlag har gjort det mulig å inkludere restposten som en del av utslippene i sektoren industri, olje og gass.
- Ny modell for utslipp av metan fra gjødselhåndtering fører til endrede utslipp i jordbrukssektoren.
- Beregning av utslipp fra avløp har blitt forbedret og samsvarer nå med nasjonale utslipp.
Nøkkelord
Kontakter
PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.
Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.
Bilder

Om Miljødirektoratet
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Natursats: 70 millioner til lokale tiltak for naturen25.4.2025 10:00:07 CEST | Pressemelding
112 kommuner får støtte til ulike tiltak for å ivareta og bedre tilstanden for naturmangfold. 89 av disse får støtte til å kartlegge naturen.
Natursats: 70 millionar til lokale tiltak for naturen25.4.2025 10:00:07 CEST | Pressemelding
112 kommunar får støtte til ulike tiltak for å vareta og betre tilstanden for naturmangfald. 89 av desse får støtte til å kartleggje naturen.
38 prosjekter skal gi bedre vannmiljø i Oslofjorden14.4.2025 10:14:10 CEST | Pressemelding
20 millioner kroner er tildelt prosjekter som vil bedre vannmiljøet for fisk og andre levende organismer i nedbørfeltet til Oslofjorden og i selve fjorden. Det er første gang det gis tilskudd over statsbudsjettet øremerket restaurering av vannmiljøet i disse områdene.
86 kommuner og fylker vil ha Klimasats-støtte9.4.2025 08:40:04 CEST | Pressemelding
Kommuner og fylkeskommuner i alle landsdeler har i 2025 søkt om 298 millioner kroner i støtte til lokale klimatiltak. Se her hva din kommune har søkt om.
86 kommunar og fylke vil ha Klimasats-støtte9.4.2025 08:40:04 CEST | Pressemelding
Kommunar og fylkeskommunar i alle landsdelar har i 2025 søkt om 298 millionar kroner i støtte til lokale klimatiltak. Sjå her kva kommunen din har søkt om.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom