Norge bryter antagelig EØS-avtalen på en rekke områder og er klaget inn til EFTA for 24 mulige brudd på EØS-avtalen

Vi er ikke alene om å hevde at Finansdepartementet bryter EØS-avtalen på flere områder, og det siteres følgende fra artikkelen Skatt og EØS i Finansavisen den 14.12.2019:

"Til tross for dette fortsetter FD å lage regler som viser seg å være i strid med EØS-retten."

Undertegnede har en av Norges mest unike bakgrunner innenfor norsk og internasjonal skatterett og har nærmere 40 års erfaring inkl. to mastergrader og en doktorgrad i internasjonal skatt, er statsautorisert global skatterådgiver (USA), er kåret ti ganger internasjonalt som ledende skatterådgiver. Han har også bakgrunn som adjunkt professor ved to universiteter i USA hvor han har undervist i EU og skatterett.

Vi mener at FD bevisst bryter EØS-avtalen for å kunne skattlegge mest mulig i Norge og således fratar privatpersoner og selskaper rettigheter de har etter EØS-avtalen på en rekke områder og over flere år.

Noen av sakene som er klaget til EFTAs overvåkningsorgan fordi vi anser dette som brudd på de fire friheter, at det er lagt en urettmessig hindring til grunn eller at det er diskriminerende:

• På enkelte områder har Finansdepartementet og lovgiver på en finurlig måte fratatt skatteytere deres rettigheter. Dette er gjort ved f.eks. at flyttedato settes til dagen før faktisk flytting for å kunne få en eksklusiv beskatningsrett. Ved dette kan skatteytere feilaktig bli skattlagt i Norge, noe vi oppfatter som svært illojalt både ovenfor skatteytere og andre EØS-stater.
  
  
• Ved omsetning av brukte kjøretøyer som har vært registrert i Norge skal det kun betales omregistreringsavgift og ikke merverdiavgift. Begrunnelsen er at det ikke skal betales dobbelt avgift. Ved import av brukte kjøretøyer fra andre EØS-land må det betales full mva. selv om dette allerede er betalt i det andre landet, noe vi mener er diskriminerende og ulovlig.
  
  
• Ved import av fritidsbåter og brukte gjenstander som klokker, datautstyr, inventar og utstyr pålegger det mva, mens det ikke er mva. på brukte varer og gjenstander som omsettes fra privatpersoner i Norge, noe som er diskriminerende.
  
  
• Exit skatt for selskaper selv om Norge har fått aksept for dagens exit regler etter en rekke endringer. Vi mener likevel at de norske reglene fortsatt er brudd på EØS-avtalen.
  
  
• Reglene for utflytting av privatpersoner hvor Norge beholder retten til å skattlegge en privatperson mange år etter at de har flyttet ut, anser vi som en vesentlig hindring.
  
  
• Ved gaveoverføring av aksjer til personer som er bosatt i Norge er det innført et kontinuitets-prinsipp hvor mottaker ikke blir beskattet på tidspunkt for gaveoverføringen, men blir beskattet først når aksjene realiseres og gevinst beregningen tar da utgangspunkt i givers kostpris. Dersom aksjen gis bort til personer i andre EØS-land, utløser gaven beskatning i Norge.
  
  
• I Norge blir ektefeller fellesbeskattet og overføring av aksjer mellom ektefeller blir ikke gjenstand for beskatning. Dersom en ektefelle bor i et annet EØS-land og får overført aksjer fra den annen ektefelle, utløser det beskatning, noe som vi oppfatter som diskriminerende.
  
  
• Utenlandske flyselskaper får ikke registrere seg i særavgiftsmanntallet og må bruke norsk representant som er fullt ut ansvarlig for selskapets avgifter noe vi anser som diskriminerende. Videre, en norsk fullmektig, som opptrer på vegne av en fullmaktsgiver fra en annen EØS-stat, er fullt ut ansvarlig for fullmaktsgiverens skatter og avgifter, også en diskriminering og en hindring.
  
  
• Begrensningsregel hvor multinasjonale konserner ikke får fullt fradrag for renter som betales mellom selskapene, noe som også må anses som en hindring.
  
  
• Fradrag for utgifter til en doktordisputas som doktormiddag innrømmes kun når studenten tar doktorgraden i Norge noe vi mener også må innrømmes når doktorgraden tas i et annet EØS-land.

Dersom EFTA er enig i vår klage, vil det bety at privatpersoner og selskaper har betalt formidable beløp urettmessig i skatter og avgifter over flere tiår. Bare klagen på mva. på import av brukte kjøretøyer kan bety at tusenvis av personer kan ha betalt for mye i avgifter siden 1994, i verste fall opp til flere hundre tusen kroner per bil.

Hvorvidt noen er anmeldt er usikkert, men dersom noen for eksempel har importert brukt bil eller båt fra en annen EØS stat uten å betale avgift, er det ikke utenkelig at de er blitt anmeldt.

Vi mener at FD har en lunken holdning til EØS avtalen og at de bevisst bryter EØS-reglene og såldes fratar skatteyterne lovbestemte rettigheter som de har i EØS avtalen slik at de kan skattlegge mest mulig i Norge. Dette går helt klart ut over rettssikkerheten og tilliten til myndighetene. Når Regjeringen skriver følgende i Statsbudsjettet 2020, får vi bare håpe at de er mer innstilt på å etterleve EØS-avtalen i fremtiden enn det de har vært tidligere:

"Ved at Norge overholder disse EØS-forpliktelsene også på skatteområdet, er vi med på å sikre at norske personer og selskap kan delta i det indre markedet på lik linje med personer og selskap i de øvrige EØS-statene."

EØS-avtalen må etterleves på alle områder og ikke bare at det tas tak i dette hver gang det dukker opp en skandale. Slik det er nå er det det hån mot alle de som er fratatt sine rettigheter etter EØS-avtalen.

FD ignorerer EØS-reglene for å unngå å gi privatpersoner og selskaper lovpålagte rettigheter og etter vår mening viser FD en svært arrogant holdning til EØS-avtalen og ikke minst til skatteyterne når EØS-avtalen tilsidesettes på denne måten.

Undertegnede har kun sett på noen få områder innenfor skatte,- og avgifts retten og ser ikke bort ifra at det kan være en rekke andre områder også hvor FD bevisst eller ubevisst tilsidesetter EØS-avtalen.

Det er ikke første gang Knut Olsen klager Norge inn for EFTA. I 2017 klaget han NAV inn for EFTA fordi de brøt EØS-avtalen ved skjønnsmessig beregning av sykepenger, en ny side av NAV skandalen.

EFTA må nå ta stilling til vår klage og de må vurdere om det foreligger relevante hensyn som kan rettferdiggjøre brudd på EØS-avtalen. Det antas imidlertid at terskelen for å bruke denne unntaksbestemmelser er relativ høy, og at det kun vil være i helt spesielle tilfeller at EØS-avtalen kan settes til side slik at EØS-avtalen ikke pulveriseres.