Black Friday: hver tredje nordmann handler

Noe over en tredjedel av nordmenn, 36 prosent, handlet på Black Friday i 2018.

– Når vi legger til at de fleste kjøpene skjer i de yngre aldersgruppene er det et ganske stort antall, noe som bekrefter at Black Friday er blitt en stor og viktig handledag for nordmenn, sier SIFO-forsker Arne Dulsrud, som står bak undersøkelsen sammen med Alexander Schjøll.

Samtidig er Black Friday utsatt for konkurranse fra andre salgskampanjer, slik som Singles Day. Forskerne kan dermed ikke konkludere noe om hvor innarbeidet Black Friday vil være på sikt.

– I motsetning til i USA er ikke Black Friday knyttet til en familiær høytid – Thanksgiving. Det kan forklare at få i Norge legger vekt på handledagen som en sosial begivenhet, sier Dulsrud.

Black Friday er både for eliten og folk flest, men de unge trumfer de eldre

Overraskende nok har hverken inntekt eller utdanning noen betydning for hvem som handler. Den mest utslagsgivende faktoren er alder.

– Vi kan dermed slå fast at folk flest benytter seg av Black Friday, men aller mest de unge, sier Dulsrud.

Svært få over 67 år handlet på Black Friday, mens litt over halvparten av folk i 20- og 30-årene handlet. Kvinner handlet noe mer enn menn.

– Vi finner også at det å handle for andre, som barn eller andre familiemedlemmer, er en viktig motivasjonsfaktor. Ofte er det kvinner som ivaretar dette ansvaret, sier forskeren.

Handlekurv på 1 835 kroner

Beløpet på en vanlig handlekurv er på 1 835 kr (median, ikke gjennomsnitt). En stor del av kjøpene i undersøkelsen består av klær og elektronikk, som TV og spill, samt en god del sport- og fritidsutstyr.

– Det som selges og markedsføres er varer som henvender seg til et yngre publikum, sier Dulsrud.

Folk er planlagte når de handler på Black Friday

En ubekreftet myte har vært at kunder handler på impuls og at forbrukerne er lite rasjonelle og handler i hytt og pine under Black Friday. Dulsrud og Schjøll avkrefter denne myten.

– Våre funn indikerer at kjøp i stor grad er planlagt, at det er begrunnet ut fra ting en trengte og at en ønsket å gjøre et godt kjøp. Om lag en tredjedel av kjøpene var begrunnet som julegave, sier Dulsrud.

SIFO-undersøkelsen baserer seg på forbrukernes egenrapportering, det er altså ingen observering av hva de faktisk gjør. I det ligger en begrensning i materialet. Forskerne tar høyde for at innkjøp vi gjør kan være begrunnet i ettertid – såkalt etterrasjonalisering.

Netthandel slår kjøpesentre

Kjøpesentre og såkalte outlets har fått mye av oppmerksomheten når det gjelder Black Friday. Forklaringen er at markedsføringspresset har vært stort fra disse, og at kundeatferd under salget har passet godt innenfor rammen av medienes dekning. Likevel handlet bare 3 prosent i outlets, mens hele 46 prosent handlet på en nettbutikk denne dagen.

Ingen tegn til shoppeskam

Til tross for mange Grønn fredag-arrangementer og shoppestopp-kampanjer var skepsisen mot Black Friday mindre enn forskerne hadde trodd på forhånd. To av ti oppgir at de er skeptiske til det dagen kan føre med seg av overforbruk, mens en av ti er skeptiske til dagen som amerikansk kulturimport.

– Vi kan ikke kontrollere for om folk kjøper det de trenger, sier Dulsrud. – Eller om folk hopper på et tilbud denne dagen og bytter ut det de har hjemme.

– Det er ingen tvil om at denne dagen virker forbruksdrivende. Denne typen salg fører til at det selges mer, sier Dulsrud.

Fakta

Black Friday er en årlig handledag fredagen etter Thanksgiving i USA, altså dagen etter den fjerde torsdagen i november. Handledagen har en lang historie, men begrepet fikk sin kommersielle betydning på 1950-tallet. Dagen ble introdusert i Norge i 2010 av Fashion Outlet Vestby. 36 prosent av nordmenn handlet på Black Friday i 2018, og mange starter julehandelen.

Referanse:

Arne Dulsrud og Alexander Schjøll: Fornuftig og forført. En forbruksstudie av Black Friday i Norge. SIFO-rapport nr. 10-2019