Lager VR-modell av folkekjære Olav Vs gate

Landskapsarkitekt i COWI Knut Andreas Øyvang har stått for 3D-modelleringen av prosjektet. I samarbeid med NMBU i Ås jobber han med ulike måter å visualisere potensielle løsninger i Olav Vs gate.

– Vi hadde Bymiljøetaten inne på VR-rommet vårt, slik at de kunne oppleve arbeidsmodellen vår i fullskala. Dette gjorde at vi kunne få konkrete tilbakemeldinger på plassering av elementer, dimensjonering og generelle løsninger i prosjekteringen.  Vi har jobbet mye med NMBU for å utvikle en arbeidsmetodikk hvor vi kan benytte VR, AR, droner og liknende i landskapsarkitektur. Dette er løsninger som må spesialtilpassas vår yrkesgruppe, sier Øyvang.

Utslippsfri anleggsplass

Olav Vs gate vil bli fotgjengerprioritert gate mellom Nationaltheatret og Rådhuskaia. Det innebærer at den øvre delen blir gågate, med gatevarme og granittdekke. Oppgradering betyr også bredere fortau fra Klingenberggata til Kronprinsesse Märthas plass, og opprusting av fortauene i østre del av Klingenberggata. Det blir belysning og nye møbler, tilrettelagt for både avslapping og lek. Taxiholdeplassen flyttes til det søndre kvartalet, hvor det blir ladeplass for el-taxi. 

– For Oslo kommune og Bymiljøetaten er dette et viktig pilotprosjekt og viktig i arbeidet med å gjøre Oslo til en grønn og fotgjengervennlig by, og et foregangsprosjekt som utslippsfri anleggsplass. Gjennom pilotprosjektet skal vi høste verdifull lærdom, slik at vi kan jobbe videre for at utslippsfri anleggsplass i fremtiden kan bli standarden for våre prosjekter, sier prosjektleder i Bymiljøetaten, Karin Dalberg.

Sikkerhet + estetikk = sant?

Sikkerhetstiltak kommer også opp på prioriteringslisten til COWI og Bymiljøetaten. Et spørsmål som melder seg i prosjekteringen av gågata er om sikker infrastruktur er forenlig med kravene til estetikk og brukervennlighet.

Landskapsarkitekter i COWI Knut Andreas Øyvang og Tiril Thomas Blom. Foto: COWI / Kristoffer Jakobsen

– På bestilling fra Bymiljøetaten har vi sett på fartsreduserende tiltak der varelevering og utrykningskjøretøy har tilkomst via krysset mellom Olav Vs gate og Klingenberggata. I og med at dette er en gate som brukes av så mange mennesker daglig har det vært viktig å tilrettelegge for integrerte løsninger som er tilpasset flere funksjoner. De fartsreduserende tiltakene er plassert med tanke på å opprettholde et tilgjengelig og attraktivt byrom samtidig som at gaten skal være et trygt sted å ferdes, forteller landskapsarkitekt i COWI Tiril Thomas Blom.

Gaten som rommer alt

Olav Vs gate har i årtier vært en yndet gate for kulturglade, tørste og sultne i hovedstaden. Det har derfor vært viktig å tilrettelegge for varelevering og universell utforming.

– Den største utfordringen er at det finnes et eksisterende gateløp, noe som gir flere føringer for løsningene og gjennomførbarheten i prosjektet. Det har også vært utfordrende å etablere et gateløp som skal romme så mange ulike funksjoner og ulike brukere. Universell utforming, uteservering, bussholdeplass, taxiholdeplass med ladestasjoner, sykkelparkering, kino og teater – er alle funksjoner som skal tilrettelegges for, og som skal kunne fungere parallelt med hverandre i samme gate, sier Tiril Blom.

Mer enn en gågate

I tillegg til å bli en visuell gate med brede fortau, naturlig lys og god sikt til fjorden, skal den også ha andre funksjoner. Tradisjonelt er det vanlig å legge opp til ulike soner for ferdsel og møblering. Men Olav Vs gate nord er ikke bare planlagt som en gågate, den vil også fungere som et byrom som kan romme flere ulike aktiviteter som større samlinger og arrangementer.

– I sin helhet blir det en gate som er funksjonell, tilgjengelig, sammenhengende og attraktiv for byens brukere, sier Blom.

Om Olav Vs gate:

• Olav Vs gate er en viktig gjennomfartsgate for pendlere til og fra fergene, og for folk og turister som ferdes mellom Oslo sentrum og Aker brygge
• Oppgraderingen av Olav Vs gate og østre delen av Klingenberggata inngår i Oslo kommunes «Handlingsprogram for økt byliv i sentrum»
• Utslippsfrie anleggsplasser er prioritert i Oslo kommunes klimastrategi4
• Oppstart 2. september 2019, med ferdigstillelse årsskiftet 2020/2021