Sortering av plast er fortsatt viktig

Norge er blant de flinkeste i Europa til å kildesortere. Det håper Grønt Punkt Norge vi fortsatt vil være, til tross for nyheter om at det er et dårlig marked for gjenvunnet plast.

– I Norge har vi klart å få til gode vaner og holdninger når det kommer til sortering av plastemballasje, både hjemme og i næringslivet. Det er holdninger vi er helt avhengige av i fremtiden, særlig hvis vi skal øke etterspørselen av resirkulert plast i markedet, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Problemer med næringslivsplast
Som NRK Nordland skrev mandag, har det over tid vært avsetningsproblemer av enkelte typer hardplast i tillegg til noe plastemballasje fra næringslivet.

For plastemballasje fra husholdninger er det fortsatt avsetning på markedet, og derfor er det ekstra viktig at norske forbrukere fortsetter med de gode vanene knyttet til kildesortering. Grønt Punkt Norge sine langsiktige avtaler med gjenvinningsanlegg har vært avgjørende i avsetningen av husholdningsplast. I tillegg er norske forbrukere flinke til å levere ren plastemballasje, som gjør den attraktiv på markedet.

Når det gjelder næringslivsplast har Grønt Punkt Norge allerede tatt grep i et vanskelig marked. Det er blant annet gitt ekstra tilleggstøtte til innsamlere som skal motivere dem til å fortsette med innsamling og materialgjenvinning til tross for et marked med stadig lavere priser.

Utfordringen nå er at etterspørselen på enkelte plasttyper har stoppet opp. Markedet er så kritisk at ferdig sortert plast enkelte steder må energiutnyttes.

– Det er likevel viktig at plasten fortsetter å bli sortert og samlet inn, for vi vet ikke når markedet vil bedre seg. Vi forventer at denne krisen blir kortvarig og at det vil bli større etterspørsel etter gjenvunnet plast, og da må vi fortsatt ha de gode rutinene, systemene og holdningene som vi har i dag, sier Jaana Røine.

Plasttypene det er vanskelig å avsette er landbruksplast, farget folie og PP-sekker.

Utfordrende marked: Avsetningen av landbruksplast, farget folie og PP-sekker har vært utfordrende siden Kina innførte importforbud av plastavfall for et år siden. Grønt Punkt Norge håper den prekære situasjonen bare er midlertidig. 

Kina stengte grensene
Bakgrunnen for det tøffe markedet er blant annet at det er et år siden Kina innførte importforbud av plastavfall. Kina tok imot over halvparten av all plast fra verdensmarkedet og når de stengte grensen førte det til et overskudd, som resten av verden foreløpig ikke har kapasitet til å gjenvinne. Samtidig har ikke etterspørselen etter gjenvunnet plast økt så mye som mange har håpet.

Det har imidlertid Grønt Punkt Norge tro på kan snu. Blant annet har EU signalisert at de kommer til å stille krav til produsenter og bedrifter om økt bruk av resirkulerte råvarer i sine produkter og emballasje.

– Gjennom opplæring og arbeid med design for gjenvinning og dedikert arbeid gjennom tiltaket “Plastløftet”, påvirker og motiverer vi våre medlemmer til å bruke resirkulerte råvarer i sine produkter og emballasje. Vi ser blant annet at flere butikker velger resirkulert råvarer i poser, vaskemiddelprodusenter bruker resirkulert råvare i emballasjen og flere andre fine eksempler. Dette er tiltak som vil øke etterspørsel og bedre markedet, sier Røine.

Grønt Punkt Norge

• Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
  
• Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.
  
• I 2017 ble 52 830 tonn (44,4%) av den plastemballasjen Grønt Punkt Norges medlemmer sender på det norske markedet materialgjenvunnet.
  
• 29 392 tonn var fra husholdninger, 23 438 tonn fra næringslivet . I tillegg ble 11 059 tonn materialgjenvunnet fra landbruket.