Nå blir det færre fotobokser

På 28 veistrekninger landet rundt er det satt opp fotobokser som måler gjennomsnittshastigheten over flere kilometer.

Kjører du for fort, blir du fotografert – og får tilsendt bot.

– Det er et element av overvåkning i dette. Derfor har vi prinsipielle betenkeligheter, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til Motor.

Les også: Her er Norges 12 beste veikroer!

– Ikke unødig bruk

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK med mål om at det skal bli færre strekninger med kontroller.

– Ja, vi legger til grunn at det blir færre. Der hvor det er nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten vil man fortsatt få anledning til å ha det. Men man skal ikke bruke streknings-ATK unødig, sier samferdselsministeren til Motor.

Les også: Hvilken elbil er den beste?

– Minst like effektivt

Tor André Johnsen, som er Fremskrittsparti-medlem i transportkomiteen på Stortinget, mener det finnes andre virkemidler som er «minst like effektive» som fotobokser.

– Hvilke er det?

– Romlefelt mellom kjøreretningene, midtrekkverk, utbedring av terrenget langs veiene, og ved å bygge firefeltsveier. Streknings-ATK skal brukes der hvor det virkelig er behov for det, ikke som et generelt overvåkningstiltak, sier Johnsen.

Les også: Er førerkort egentlig en menneskerett?

Forsker uenig

En rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at streknings-ATK er svært effektivt. Det reduserer antallet hardt skadde og drepte med 50 prosent.

– Det er ingen andre tiltak som har like god virkning, unntatt firefeltsveier, sier Rune Elvik, forsker på trafikksikkerhet på TØI.

Men firefeltsveier koster 100 ganger så mye som å sette opp kameraer.

– Derfor er streknings-ATK et bedre tiltak enn fire felt, sier Elvik.

Les også: 271 bruer har skader som må følges opp

Vil ha flere fotobokser

Over hele Norge er det dessuten ca. 300 kameraer som måler farten på bestemt punkter.

– Også de har svært god virkning, men bare der de står. Streknings-ATK har effekt på en hel strekning over flere kilometer, sier Elvik.

I motsetning til Fremskrittspartiet og samferdselsministeren ønsker forskeren seg flere strekninger med måling av hastigheten.

– Det er fortsatt flere steder hvor dette vil ha nytte, sier Elvik – og nevner undersjøiske tunneler som gode eksempler.

– De er gjerne bratte og lange. Her er fart et større problem enn andre steder.

Les også: Nullvisjon om trafikkdød – sikrere biler viktigst