Team Warholm: Derfor fungerer de så bra sammen

Jobzone har gjennomført en teamanalyse av kjerneteamet i Team Warholm, bestående av mamma og manager Kristine Haddal, trener Leif Olav Alnes og løpekongen selv; Karsten Warholm, som nylig satt ny europeisk rekord på 400 meter hekk. Er de virkelig et «dream team»?

Utfyller hverandre
Analysen viser at Karsten og Leif Olav fungerer godt sammen fordi de begge er åpne for å teste ut nye ting, noe som passer Karstens behov for frihet og variasjon. Leif Olavs tilbakelente holdning og avslappethet gjør at Karsten ikke føler seg pushet inn i for faste rammer treningsmessig. Mens manager Kristines struktur bidrar til at hverdagen optimaliseres, slik at Karsten og Leif Olav kan bruke tiden til det de er gode på.

 - Vi har alltid tenkt at vi har vært et godt team som utfyller hverandre. Men å få det på papiret, og å få en felles forståelse for hvorfor det fungerer så bra, har vært veldig nyttig, sier Kristine Haddal og understreker at også forskjellene mellom dem er noe de kjente fra før.

- Vi har alle fått mer innsikt i personlighetstyper og hvordan de ulike typene kan arte seg. Det at vi nå har fått noen «knagger» som hele teamet kjenner til, som felles referansepunkt, er veldig bra. Det at vi har vært igjennom denne analysen sammen, gjør at vi lettere kan ta opp ulike tema når vi føler at det er behov for det, sier teamet i etterkant.

Å bli bevisst hverandres styrker
Og det er nettopp det som er hensikten med teamanalyse: Å skape en bevisstgjøring om ulike personlighetstrekk, å gjøre det lettere å snakke om dette, og i fellesskap finne ut hvordan man på best mulig måte kan utnytte den enkeltes styrker – til det beste for laget.

- Selv om en teamanalyse ikke trenger å komme med så mange overraskelser, får man større forståelse for egenskapene til de andre i teamet, og hvordan likheter og ulikheter påvirker måten vi jobber sammen på, sier fagsjef for rekruttering i Jobzone, Elin Bjørnerud Hagene og utdyper:

- I et team har man både individuelt og felles ansvar. Hvis et team skal fungere godt og levere resultater, må man kjenne og forstå de andre på laget. Man må vite hvor ulikhetene ligger, for det er gjerne der det kan oppstå misforståelser – som igjen kan hindre teamet i å levere, sier Bjørnerud Hagene og understreker den sterke sammenhengen det er mellom trivsel og gode resultater.

Vi trenger ulikhet og mangfold
Hun har gjennomført flere teamanalyser, både for kunder, i egne rekker i Jobzone – og nå av Team Warholm. - Ulikheter trenger ikke å være til hinder, så lenge man kjenner til dem og er oppmerksomme på dem. Tvert imot trenger et hvert team ulike egenskaper, sier Bjørnerud Hagene.

En teamanalyse kan derfor være nyttig for å få eksisterende team til å jobbe bedre sammen, men det er også et fint verktøy i rekrutteringsprosesser for å finne ut hvilken type man trenger for å fylle ut teamet på best mulig måte.

- Alle sier gjerne at de vil ha mangfold. Likevel er det lett å gå i fella og gå for dem som er mest like oss selv. Men skal utvikling skje, må man være litt åpen for ulikheter, sier Bjørnerud Hagene.

Hun understreker viktigheten av å se en teamanalyse i sammenheng med en jobbanalyse som undersøker hva teamet skal oppnå, og hva som er rollen og oppgavene til den enkelte.

Det handler om å finne styrkene
Jobzones teamanalyser bygger på femfaktor-modellen, og ser på den enkeltes rolle både sosialt og faglig: Søker du oppmerksomhet? Fokuserer du mest på oppgavene din – eller er du mer opptatt av menneskene rundt deg? Hvordan takler du konflikt? Er du fleksibel – eller er du av typen som liker struktur og kontroll? Bekymrer du deg lett? Foretrekker du det forutsigbare, eller har du trang til å finne nye løsninger?

Én ting er sikkert: Du har ikke «riktig» eller «feil» personlighet. Men du kan likevel være din kollegas rake motsetning.

Motsatser er kime til konflikt
- Det handler om å finne ut hvilke plasseringer som er gunstig for at den enkelte skal trives og å gjøre en god jobb, sier Bjørnerud Hagene og gir et eksempel på en motsetning alle kan kjenne seg igjen i:

- En kollega som har menneskefokus kan reagere på handlinger som ikke tar tilstrekkelig hensyn til mennesker. Mens motsatsen er kollegaen som har fokus på fakta og ikke legger merke til folks følelser og reaksjoner. Da kan det være nærliggende for den første å stemple kollegaen som kald og ufølsom, sier Bjørnerud Hagene.

- Men i stedet for å bruke negative betegnelser bør man se denne personen som en som klarer å holde fokus på sak og takler tøffe situasjoner uten å bli påvirket av det. En teamanalyse vil få i gang denne måten å tenke på, sier eksperten.

Ta erfaringene i bruk
Når teamanalysen er gjennomført, er det selvfølgelig avgjørende å aktivt bruke det man kommer fram til – og ikke bare legge den i skuffen.

- Bruk den både i fellesmøter og i medarbeidersamtaler, råder Elin Bjørnerud Hagene.

Team Warholm mener det i etterkant av analysen har blitt lettere å forstå hverandre, og forteller at de i enkelte sammenhenger har referert til analysen seg imellom.

- Vi har allerede erfart at teamanalysen har vært nyttig for oss. Det å ha noen felles referansepunkt som vi kan minne hverandre på i ulike situasjoner, gjør at vi har en bedre forståelse for hverandre. Det å sette seg inn i den enkelte sine personlighetstrekk og det at vi har gått gjennom dette sammen, gjør at vi lettere kan ta det opp som tema når vi måtte trenge det, avslutter den engasjerte gjengen i Team Warholm.